Ingen ville overta Grimstad svømmehall – nå må kommunen betale 2,6 millioner for å holde den åpen
Kommunen spurte idrettsrådet om lag og foreninger kunne drive svømmehallen. Svaret var nei. Alternativet, skriver kommunedirektøren, er å stenge.
Ungdomsrådet i Grimstad møtes i formannskapssalen mandag 31. august klokka ni. Kollektivselskapet Akt kommer for å orientere om busstilbudet i Grimstad og omegn og svare på spørsmål, og rådet skal uttale seg om tre saker som alle går videre til kommunestyret 10. september.
Innsparingstiltaket som ikke lot seg gjennomføre
Som en del av arbeidet med økonomiske innsparinger har kommunedirektøren undersøkt om Grimstad svømmehall kunne drives av andre enn kommunen. Tanken var at lag og foreninger kunne overta hele eller deler av driftsansvaret, slik at kostnadene gikk ned uten at tilbudet ble dårligere.
Administrasjonen gikk gjennom Grimstad idrettsråd, som formidlet forespørselen videre til organisasjoner som bruker hallen eller har tilknytning til den. Tilbakemeldingen var at ingen er interessert. Begrunnelsen var praktisk: å drive et svømmeanlegg krever betydelig kompetanse og oppfølging knyttet til sikkerhet, vannkvalitet, tekniske anlegg, renhold og bemanning.
Kommunedirektøren konkluderer med at det ikke finnes noe realistisk alternativ til kommunal drift, og at «den forventede økonomiske gevinsten ved overføring av driften til lag og foreninger ikke kan realiseres når det ikke finnes aktører som ønsker å overta ansvaret».
Innstillingen er derfor å videreføre dagens driftsmodell og bevilge 2,6 millioner kroner i året. For 2026 gis bevilgningen med halvårsvirkning, og 1,3 millioner dekkes fra kommunens disposisjonsfond. Fra 2027 skal beløpet inn i budsjett og økonomiplan.
Konsekvensen av å la være er beskrevet i klartekst: hovedalternativet blir da å stenge svømmehallen. Et lavere beløp kan gi redusert åpningstid, lavere bemanning og et mer begrenset tilbud. Hallen brukes daglig av grunnskolen til lovpålagt svømmeundervisning, i tillegg til svømmeklubb, lag og foreninger og vanlige mosjonister.
E18: kommunen snur – på vilkår
Den tyngste saken på sakslista gjelder E18 mellom Grimstad og Arendal. Kommunedelplanen fra 2019 la opp til ny firefelts trasé med tunnel under Frivolldalen, men prosjektet har hatt høye kostnader og svak samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og har derfor slitt med å nå opp i Nye Veiers portefølje.
Da Nye Veier i mars 2026 la fram et gjenbruksalternativ, der dagens korridor i stor grad videreføres, ble det møtt med betydelig skepsis i Grimstad. Nå foreligger en revidert versjon, og kommunedirektøren innstiller på at kommunen imøteser videre utredning av den – under seks forutsetninger.
Det skal bygges fire felt på hele strekningen fra Øygårdsdalen til og med Grimstadporten. Både Frivollkrysset og Øygårdsdalenkrysset skal videreføres med på- og avkjøring i begge retninger. Veien skal kunne håndtere planlagt stenging i én kjøreretning ved at møtende trafikk i kortere perioder tillates i ett tunnelløp. Lokalveiene som knytter seg til E18 skal oppgraderes, særlig forbindelsene fra Øygårdsdalen mot Campus Grimstad og mot Bergemoen. Og det skal utredes tiltak som reduserer barrierevirkningen av E18 gjennom byen.
Saksframlegget er tydelig på hva endringen skyldes: «Endringen i kommunens vurdering skyldes dermed ikke at ulempene ved å beholde E18 i dagens korridor er bortfalt. Den skyldes at løsningen er revidert på sentrale punkter.»
Alternativet til utbygging – å beholde dagens tofelts vei – er også vurdert. Trafikkanalyser viser at årsdøgntrafikken kan øke mot om lag 26 000 kjøretøy i 2030 og 30 000 i 2060. Statens vegvesens håndbok N100 legger til grunn firefelts vei når trafikken passerer 12 000 i årsdøgntrafikk og fartsgrensen er over 90 km/t. Kommunedirektøren advarer om at kø på E18 vil gi trafikklekkasje til lokalveier som ikke er dimensjonert for gjennomgangstrafikk, med konsekvenser for skoleveier, bomiljø og kollektivtrafikk.
Kommunedirektøren mener fortsatt at kommuneplanalternativet gir de største langsiktige gevinstene, men at risikoen for at det aldri blir prioritert er reell.
2,63 millioner til forebygging – 610 000 mindre enn i fjor
Den tredje saken gjelder et statlig tilskudd som har byttet adresse. Det øremerkede tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som Helsedirektoratet forvaltet fra 2014 til og med 2025, er avviklet. Midlene er i hovedsak overført til Bufdirs nye ordning «Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge», som er tverrsektoriell og krever at kommunen vedtar en plan politisk.
Grimstad er innvilget 2 630 000 kroner for 2026. Til sammenligning ble 3 240 000 kroner av fjorårets tilskudd brukt på lønnsmidler i helsestasjons- og jordmortjenesten og skolehelsetjenesten. Bufdir har tidligere hatt andre ordninger der blant annet kulturtjenesten fikk midler, og samlet tilskuddsbeløp er nå redusert.
Kommunedirektøren innstiller på at hele beløpet i 2026 går til de lovpålagte tjenestene i helsestasjons-, jordmor- og skolehelsetjenesten, og kaller reduksjonen «uheldig». Spørsmålet om andre formål som tidligere fikk del i midlene, skyves til budsjettprosessen for 2027–2030.