Lyngdal krever at psykiatriklinikken legges dit sykehusets egen arbeidsgruppe pekte – Lyngdal
Kommunen slutter seg til Listers felles høringssvar til Sørlandet sykehus, men legger til én egen setning: den faglige anbefalingen om lokalisering må legges til grunn.
Eldrerådet i Lyngdal møtes i kommunestyresalen på rådhuset mandag 31. august klokka 11, som fellesmøte med Råd for personer med funksjonsnedsettelse. Ti minutter etter møtestart går rådene på befaring i Lyngdal Kulturhus. Fem saker står til behandling, og alle går videre til formannskapet.
Ett tillegg til fellesuttalelsen
Sørlandet sykehus HF har sendt revidert Utviklingsplan 2040 på høring, med frist 9. oktober. Kommunene i Lister har utarbeidet et felles høringssvar, og kommunedirektøren innstiller på at Lyngdal slutter seg til det.
Men kommunen legger til ett eget punkt, og det gjelder hvor klinikken for psykisk helse skal ligge:
«Det forutsettes at den faglige anbefalingen fra arbeidsgruppen ved Sørlandet sykehus HF for fremtidig lokalisering av klinikk for psykisk helse, legges til grunn, og at fremtidig lokalisering av klinikken skjer i tråd med arbeidsgruppens konklusjon om at Lyngdal er det best egnede alternativet.»
Det felles Lister-svaret vurderer hovedretningen i planen som positiv, men har tre forbehold: konsekvensene for kommunene må synliggjøres, Flekkefjord sykehus må sikres «en framtidig robust rolle», og økt oppgaveoverføring til kommunesektoren må følges av finansiering.
Planen selv beskriver hvordan spesialisthelsetjenesten i Agder skal utvikles fram mot 2040, med økt samhandling mellom kommuner og sykehus, større bruk av teknologi og digital hjemmeoppfølging, og videre vurderinger av funksjonsfordelingen mellom sykehuslokasjonene.
250 kroner døgnet for et opphold som ikke er institusjon
Kommunedirektøren foreslår et nytt tjenestekriterium i de veiledende tildelingskriteriene: «Tidsavgrenset opphold i bolig med mulighet for tjenester hele døgnet».
Behovet som beskrives, ligger i et mellomrom. Enkelte brukere har i perioder behov for mer omfattende oppfølging enn tjenestene kan gi i en ordinær bolig, «samtidig som behovet ikke nødvendigvis tilsier institusjonsplass eller langvarig behov for personal tilgjengelig hele døgnet».
Tilbudet kan brukes ved stabilisering av psykiske helseutfordringer eller rusproblematikk, kartlegging av funksjonsnivå, rehabilitering, planlegging av videre tjenesteforløp, overgang til annet tjenestenivå, og som avlastning for pårørende.
Et viktig juridisk poeng står i saksframlegget: tjenesten «skal være et helse- og omsorgstilbud og ikke et botilbud etter husleielovens bestemmelser». Oppholdet tildeles etter individuell vurdering og enkeltvedtak, og skal være tidsbegrenset.
Egenandelen foreslås til 250 kroner per døgn. Avlastning som gis som pårørendestøtte er fritatt for egenbetaling.
Fra ti mål til sju
Kommuneplanens samfunnsdel for 2026–2038 kommer til sluttbehandling. Hovedgrepet i revisjonen er forenkling: antallet mål er redusert fra ti til sju, og antallet strategier fra 47 til 31.
Ni innspill kom inn i høringen. Fylkeskommunedirektøren mener endringene «gir kommunen et godt grunnlag for å jobbe systematisk med de strategiske innsatsområdene», og Statsforvalteren at det er positivt at kommunen har konkretisert prioriterte områder og redusert omfanget av mål og strategier.
Flere har likevel påpekt at planen er nokså generell. Kommunedirektøren svarer at en kommuneplan med så lang tidshorisont «i noen grad også må være ganske overordnet for å fungere i et plansystem og kunne stå seg over lang tid», og at konkretiseringen skjer gjennom temaplaner, virksomhetsplanlegging og økonomiplanarbeidet.
To begrepsendringer er verdt å merke seg. Planen går bort fra «satsingsområder» og bruker i stedet «prioriterte områder». Og klimamålet er endret: kommunen setter ikke lenger et utslippsmål for Lyngdal isolert, men ser det «i sammenheng med hvordan tiltak i Lyngdal bidrar til at nasjonale utslippsmål kan nås».
Arbeidet ble opprinnelig planlagt ferdig i oktober 2024, men ble utsatt da kommuneadministrasjonen gjennomgikk en omorganisering og arbeidsgruppen måtte settes sammen på nytt.
Færre ergoterapeuter enn andre
Fysio- og ergoterapiplanen for 2026–2033 legges fram med en tydelig konklusjon: Lyngdal har lavere dekning av ergoterapeuter enn sammenlignbare kommuner, samtidig som behovet for rehabilitering, hjelpemiddelformidling og tilrettelegging ventes å øke.
Årsakene som pekes på, er tidligere utskrivninger fra sykehus og overføring av rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Planen foreslår prioriteringsnøkler og pakkeforløp for å sikre forsvarlige og forutsigbare tjenester «ved presset kapasitet». Eventuelle nye stillinger må behandles i egne saker og i økonomiplanen.
Fornøyde brukere på legevakta
Rådet får også brukerundersøkelsen for Flekkefjord interkommunale legevakt 2026 til orientering. Den viser gjennomgående høy brukertilfredshet, særlig når det gjelder faglig kompetanse, kommunikasjon og oppfølging fra helsepersonell.
Forbedringspunktene som pekes på, handler om informasjon: om ventetid, om prøvesvar og om videre oppfølging.