Lyngdal har færre ergoterapeuter enn nabokommunene – samtidig som sykehuset skriver ut folk tidligere
Den nye fysio- og ergoterapiplanen peker på økende behov for hjelpemidler og tilrettelegging. Løsningen som foreslås ved presset kapasitet, er prioriteringsnøkler.
Råd for personer med funksjonsnedsettelse i Lyngdal møtes i kommunestyresalen på rådhuset mandag 31. august klokka 11, i fellesmøte med eldrerådet. Rådene går på befaring i Lyngdal Kulturhus like etter møtestart, og skal deretter behandle seks saker.
Lavere dekning, økende behov
Fysio- og ergoterapiplanen for 2026–2033 er et strategisk styringsdokument for hvordan tjenestene skal utvikles fram mot 2033, og den peker særlig på ergoterapitjenesten og hjelpemiddelformidlingen.
Situasjonsbeskrivelsen er tydelig: «Planen viser at Lyngdal kommune har en lavere dekning av ergoterapeuter enn sammenlignbare kommuner, samtidig som behovet for rehabilitering, hjelpemiddelformidling og tilrettelegging forventes å øke i årene fremover.»
To utviklingstrekk trekkes fram som forklaring på at kommunens oppgaver vokser: pasienter skrives tidligere ut fra sykehus, og rehabiliteringsoppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.
Svaret planen foreslår på kapasitetspresset, er å innføre prioriteringsnøkler og utvikle pakkeforløp, som vurderes som «faglig hensiktsmessige tiltak for å sikre forsvarlige og forutsigbare tjenester ved presset kapasitet».
Selve vedtaket av planen har ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser. Eventuelle stillingsøkninger må behandles i egne saker og i økonomiplanen. Kommunedirektøren peker samtidig på at økt satsing på forebygging, rehabilitering og tidlig innsats «på lengre sikt kan bidra til mer effektiv ressursbruk og redusert behov for kostnadskrevende helse- og omsorgstjenester».
Et tilbud mellom hjemmet og institusjonen
Rådet skal også uttale seg om et nytt tjenestekriterium: «Tidsavgrenset opphold i bolig med mulighet for tjenester hele døgnet», som skal innarbeides i kommunens veiledende tildelingskriterier.
Behovet som beskrives, er et hull i tilbudet. Enkelte brukere har i perioder behov for mer omfattende oppfølging enn tjenestene kan gi i en ordinær bolig, samtidig som behovet «ikke nødvendigvis tilsier institusjonsplass eller langvarig behov for personal tilgjengelig hele døgnet».
Målgruppen er personer med sykdom, skade, lidelse eller nedsatt funksjonsevne som i en kortere periode har omfattende behov gjennom hele døgnet, og der ambulante tjenester i hjemmet ikke er tilstrekkelige eller forsvarlige. Tilbudet kan brukes ved stabilisering av psykiske helseutfordringer eller rusproblematikk, kartlegging av funksjonsnivå, rehabilitering, planlegging av videre tjenesteforløp, overgang til annet tjenestenivå, og som avlastning for pårørende.
Et sentralt punkt er hva tilbudet juridisk sett er: tjenesten «skal være et helse- og omsorgstilbud og ikke et botilbud etter husleielovens bestemmelser». Oppholdet tildeles etter individuell vurdering og enkeltvedtak. Det forutsettes at andre hjelpetiltak er vurdert eller forsøkt før tildeling.
Egenandelen settes til 250 kroner per døgn, mens avlastning som gis som pårørendestøtte er fritatt for egenbetaling. Kommunedirektøren mener ordningen ligger innenfor eksisterende budsjett, siden det «i hovedsak er en formalisering og tydeliggjøring av et tjenestetilbud».
Sykehusplanen fram mot 2040
Rådet får også høringssvaret til Sørlandet sykehus’ reviderte Utviklingsplan 2040, med høringsfrist 9. oktober. Kommunene i Lister har laget et felles svar, og Lyngdal legger til et eget punkt om at klinikken for psykisk helse bør lokaliseres i Lyngdal, i tråd med konklusjonen fra sykehusets egen faglige arbeidsgruppe.
Lister-kommunenes felles svar er positive til hovedretningen, men understreker at konsekvensene for kommunene må synliggjøres, at Flekkefjord sykehus må ha en robust rolle framover, og at økt oppgaveoverføring må følges av finansiering. «For Lyngdal kommune er det viktig at kommunenes økte ansvar følges av nødvendige ressurser», heter det i saksframlegget.
Samfunnsdelen til sluttbehandling
Kommuneplanens samfunnsdel for 2026–2038 kommer til endelig behandling. Revisjonen har redusert antallet mål fra ti til sju og antallet strategier fra 47 til 31.
Ni innspill kom inn i høringen, og både fylkeskommunedirektøren og Statsforvalteren mener endringene er en forbedring. Flere har likevel etterlyst mer konkretisering, noe kommunedirektøren svarer på med at konkretiseringen skjer gjennom temaplaner, virksomhetsplanlegging og økonomiplanarbeidet.
Til slutt får rådet brukerundersøkelsen for Flekkefjord interkommunale legevakt 2026 til orientering. Den viser høy brukertilfredshet, særlig på faglig kompetanse, kommunikasjon og oppfølging, mens forbedringsområdene handler om informasjon om ventetid, prøvesvar og videre oppfølging.