Det koster 23 760 kroner å søke om å felle et tre i Bærum. Boten for å la være er 5 000
Høyre ber kommunedirektøren droppe gebyret. «Det blir feil når det koster vesentlig mer å søke om dispensasjon, enn straffen som ilegges ved overtredelse.»
Formannskapet i Bærum møttes onsdag 26. august fra klokka 14 til 16, med ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) som møteleder og 15 representanter til stede. Fjorten saker sto på lista, men det var under eventuelt den skarpeste kritikken kom.
Billigere å bryte loven enn å følge den
Elisabeth Hegg Gjølme (H) ba kommunedirektøren vurdere å fjerne gebyret for å søke dispensasjon til trefelling i områder med restriksjoner, og i første omgang frafalle gebyret i slike saker.
Bakgrunnen er en sak Budstikka har omtalt gjennom sommeren, om ulovlig trefelling i Langoddveien på Snarøya. Der ble tiltakshaveren ilagt en bot på 5 000 kroner. Å søke Bærum kommune om dispensasjon koster etter gjeldende gebyrregulativ 23 760 kroner – nesten fem ganger så mye som straffen for å la være.
«Hensikten med overtredelsesgebyrer må være at det har en preventiv effekt. Det blir feil når det koster vesentlig mer å søke om dispensasjon, enn straffen som ilegges ved overtredelse», heter det i spørsmålet. Overtredelsesgebyrene er fastsatt av Kommunaldepartementet i byggesaksforskriften § 16-1, og satsene har ifølge Gjølme stått stille i ti–femten år. Til sammenligning har Oslo et forenklet gebyr for dispensasjon til trefelling på rundt 2 000–3 000 kroner. Gjølme ba kommunedirektøren enten gjøre det gratis å søke, eller innføre et lite gebyr etter Oslo-modell.
Hun stilte også spørsmål om framdriften i utfyllingen av Lakseberget. Kommunestyret vedtok reguleringsplanen i oktober 2021, med en «moderat utvidelse» på 40–50 dekar. Miljødirektoratet ga 10. april i år tillatelse etter forurensningsloven, med et vilkår om at kommunen må redegjøre for virksomhetens omfang dersom tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år. Formannskapet ba om et notat om oppstart og framdrift, med vurdering av ressursbehov, økonomi, tilgang på kortreiste masser – fortrinnsvis fra fase 2 av E18 – og hvordan båtplassene ved Lakseberget skal håndteres midlertidig og permanent.
Nikki Schei (MDG) spurte hvorfor klimastrategien ikke ble revidert i 2024, slik kommunestyret vedtok i juni 2021, og hva som er status for revisjonen som etter samme vedtak skal skje i 2027. Han ba om et notat til kommunestyremøtet 2. september. Alle spørsmålene ble enstemmig oversendt kommunedirektøren.
Frp fikk gjennomslag for tak på kunstprosenten
I saken om reviderte retningslinjer for kunst i offentlige rom fremmet Torbjørn Espelien (Frp) et endringsforslag som setter kronetak på satsene: inntil én prosent for bygg og uterom med svært høyt besøk, inntil én prosent men maksimalt tre millioner kroner for bygg med høyt besøk, og inntil 0,5 prosent begrenset til én million for bygg med lavt besøk eller begrenset tilgjengelighet.
Forslaget ble satt opp mot innstillingens punkt 1 og vedtatt med ni stemmer fra Høyre og Frp mot seks fra Arbeiderpartiet, Venstre og MDG. Punktet om at kommunedirektøren skal legge til rette for medvirkning fra barn og unge i kunstprosjekter, særlig ved skoler, barnehager og nærmiljøanlegg, ble enstemmig vedtatt.
Ekspropriasjon i Sandvika sentrum øst
Formannskapet innstilte enstemmig på at Bærum kommune eksproprierer arealer – permanent og midlertidig – fra eiendommene gnr. 7 bnr. 13 og gnr. 7 bnr. 38 i Rådmann Halmrasts vei, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 16-2 første ledd. Grunnlaget er områdereguleringsplanen for Sandvika sentrum øst, vedtatt i mai 2017. Kommunedirektøren fikk fullmakt til å søke Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om samtykke til forhåndstiltredelse før rettskraftig skjønn foreligger, jf. oreigningsloven § 25 første ledd, og til å begjære og gjennomføre skjønn for å fastsette erstatningen. En korrigert versjon av saksframlegget ble referert i en egen sak i samme møte.
Tre saker utsatt
Ordføreren fikk enstemmig tilslutning til å utsette tre saker. Høringen av Regional areal- og mobilitetsplan for Oslo og Akershus flyttes til formannskapet 16. september og kommunestyret 23. september. Planutvalget hadde sendt fire forslag videre til formannskapet, blant annet at handlingspunktet om regionale kollektivknutepunkt må gå lenger enn å etablere et kunnskapsgrunnlag og munne ut i en prioritert gjennomføringsplan med finansiering og framdrift – særlig for Lysaker og Sandvika. Et annet forslag går på at planens formulering om at eksisterende infrastruktur skal utnyttes «framfor å bygge nytt» blir for absolutt.
Temaplan næring ble også utsatt, og kommunedirektøren skal komme tilbake med et notat om hvordan temaene fra hovedutvalget for frivillighet, idrett og kultur kan integreres i planen. Det utvalget hadde bedt om at handlingsplanen belyser kulturens og idrettens rolle innen næring, stedsutvikling og innovasjonskraft, og hvordan kommunen kan legge til rette for småbedrifter og håndverksbedrifter. Fra hovedutvalget for klima, miljø og utvikling fulgte forslag om at planen suppleres med landbruk som eget innsatsområde, med økt lokal matproduksjon og styrket matberedskap.
Den årlige orienteringen om folkehelsearbeidet ble utsatt i påvente av behandling i ungdomsrådet.
Høringssvar om velferdskommunen
I høringssvaret til NOU 2026: 6 «Den nye velferdskommunen» fikk Morten Skauge (H) enstemmig tilslutning til fire punkter på vegne av Høyre, Frp og Venstre: at kommunene trenger økt lokalt handlingsrom og mindre statlig detaljstyring, at teknologi, digitalisering og kunstig intelligens må være sentrale virkemidler mot arbeidskraftmangelen, at framtidens velferd må utvikles i samarbeid mellom offentlige, ideelle og private aktører, og at knapphet på arbeidskraft er den største langsiktige utfordringen.
Underveis i utvalgsbehandlingen kom det innvendinger fra flere hold. Ungdomsrådet mente det er feil å regne frivillige tjenester inn som en del av planen: «Kommunale tjenester burde ikke lene på faktorer utenfor kommunens kontroll, noe som frivillige tjenester dessverre er.» Hovedutvalget for frivillighet, idrett og kultur formulerte det samme som et prinsipp om at frivillig innsats skal være et supplement til, ikke en erstatning for, kommunens lovpålagte velferdstjenester. Kommunedirektøren ble bedt om å se på anbefalingene fra råd og hovedutvalg i arbeidet med det endelige svaret, som går til Helse- og omsorgsdepartementet.
Omsorgsboliger og korttidsplasser
Prosjektet Underhaugsbakken omsorgsboliger ble enstemmig innstilt gjennomført med en kostnadsramme på 89 millioner kroner, og kommunedirektøren fikk fullmakt til å inngå kontrakter innenfor rammen. Omgjøringen av omsorgsboligene på Lønnås til inntil 15 korttidsplasser ved Lønnås helsehus ble tatt til orientering, med et investeringsanslag på om lag 14,2 millioner kroner som dekkes innenfor allerede vedtatte rammer.
I saken om Stiftelsen Utleieboliger i Bærum fikk Skauge (H) enstemmig gjennomslag for et tilleggsforslag fra Høyre, Frp og Venstre: kommunedirektøren skal vurdere eiendommen Belset omsorgsboliger opp mot kommunens behov innen helse og omsorg, og samtidig vurdere å stille den til disposisjon for stiftelsen til rimelige utleieboliger.
Erfaringene fra det tverrsektorielle samarbeidet på Emma Hjorth ble omtalt positivt, og kommunedirektøren skal vurdere hvordan tilsvarende modeller kan etableres i andre levekårsutsatte områder i Bærum. Ved en eventuell utvidelse skal lokale lag, foreninger og frivillige organisasjoner involveres tidlig. Ungdomsrådets anbefaling om målgruppeundersøkelser ved skoler i slike områder ble oversendt kommunedirektøren.
Iselin Skretting ble oppnevnt som nytt første varamedlem til eierutvalget og Nikki Schei som nytt tredje varamedlem, etter forslag fra MDG.