Staten vil sette tak på tilskuddet til Fontenehuset – Bærum betaler allerede mer enn staten
Det nye taket ligger under det Fontenehuset i Bærum får i dag. Samtidig står kravet om at kommunen gradvis skal øke sin andel. Kommunedirektøren kaller det en «strukturell risiko».
Råd for personer med funksjonsnedsettelse i Bærum møtes i formannskapssalen mandag 31. august klokka 18. Møtet strømmes, og åpner med et innspill fra Arba om oppgavedeling og inkluderende arbeidsmuligheter i offentlig sektor.
Et tak som allerede er passert
Helsedirektoratet har sendt på høring et revidert regelverk for den statlige tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenehus Norge, med frist 1. oktober. Forslaget innebærer i hovedsak en innstramming.
For første gang innføres faste maksbeløp for statlig driftstilskudd: 4,5 millioner kroner det første driftsåret, 4 millioner i andre og tredje år, og 3,5 millioner fra fjerde driftsår. Maksbeløpet for etableringstilskudd kuttes fra 2 til 1,5 millioner kroner, og antallet nasjonale etableringstilskudd begrenses til inntil to i året. Det tydeliggjøres også at Fontenehus skal være akkreditert etter Clubhouse Internationals prosess innen fjerde driftsår.
Fontenehuset i Bærum er i kategorien fra fjerde driftsår, der statlig tilskudd beregnes én til én mot det kommunale, med tak på 3,5 millioner. For 2026 er det innvilget 3 546 050 kroner i statlig tilskudd og 4 000 000 kroner fra kommunen. Det statlige tilskuddet ligger dermed allerede over det foreslåtte taket.
Samtidig videreføres kravet om at kommunen gradvis skal øke sin finansiering, slik at den kommunale delstøtten blir varig. Kombinasjonen er det kommunedirektøren reagerer på: «Når det foreslås at statens tilskudd får et fast øvre tak, samtidig som kravet om gradvis økt kommunal finansiering videreføres uendret, oppstår det en strukturell risiko for at et fremtidig finansieringsgap i praksis må dekkes av kommunen.»
Kommunedirektøren peker også på en avveining mellom aktører: dersom endringen fører til økt finansieringsbehov for én aktør, «kan det være risiko for redusert støtte til andre aktører og samarbeidspartnere». Og på generelt grunnlag mener kommunedirektøren at Fontenehus, som andre ideelle aktører, «i større grad bør søke finansiering fra flere kilder».
Høringssvaret ber Helsedirektoratet om å klargjøre to ting: hvor lenge kravet om gradvis økt kommunal finansiering skal gjelde, og om de nye maksbeløpene skal indeksreguleres.
Samarbeidsavtalen mellom kommunen og Stiftelsen Fontenehuset Bærum, signert i april 2024, skal evalueres i desember 2026 – omtrent samtidig som det nye regelverket etter planen trer i kraft.
400 millioner i startlån
Den andre høringen gjelder endringer i forskriften om lån fra Husbanken, med frist 22. september. Saken legges fram politisk fordi den kan få betydning for kommunens praktisering av startlån. Bærum har de siste årene hatt en utlånsramme til videretildeling på 400 millioner kroner i året.
Departementet foreslår blant annet å klargjøre hvilket handlingsrom kommunene har til å sette vilkår for startlån i egne retningslinjer, og å tydeliggjøre at alle som søker har krav på individuell behandling. I tillegg foreslås endringer i kriteriene for lån til boligkvalitet, og at det åpnes for lån til å transformere eksisterende bygg til boliger.
Kommunedirektøren støtter hovedtrekkene, men vil at høringsuttalelsen understreker behovet for fleksibilitet: kommunen «må ha tilstrekkelig handlingsrom til å gjøre forsvarlige individuelle vurderinger av betjeningsevne og risiko». Argumentet er lokalt – dette er «særlig viktig i kommuner med høye boligpriser, hvor lånebeløpene ofte er betydelige».
Blir forskriftsendringene vedtatt, kan kommunen måtte revidere sine egne retningslinjer for startlån.
Mangler ved brukerundersøkelser
Rådet får også en statusoppdatering om kvalitetsarbeidet i kommunalområdet Bolig, aktivitet og tilrettelagt arbeid (BOAT), som omfatter kvalitetsstandard, struktur for pårørendesamarbeid og prosedyre for brukerundersøkelser.
Arbeidet med brukerundersøkelser ble satt i gang etter at det ble identifisert et behov for bedre tilpasning til målgruppen, og saksframlegget viser til at «det har vært mangler ved enkelte gjennomførte undersøkelser», omtalt i referatsaker fra mars 2026. Den nye prosedyren er gjennomgått med personvernombudet og skal på høring til Rådgivningsgruppen for personer med funksjonsvariasjon før den innføres. Den beskriver blant annet innhenting av samtykke, informasjon til tjenestemottakere og pårørende, etiske og faglige vurderinger, og behandling av data.
Kvalitetsarbeidet tar utgangspunkt i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Helsedirektoratets veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, NOU 2016:17 «På lik linje» og pårørendeveilederen.
Innsiktsarbeidet blant tjenestemottakerne viser at de særlig vektlegger trygghet, helse, familie, forutsigbarhet og selvstendighet. Tre workshops med pårørende gjennomføres i august og september. Kommunedirektøren erkjenner at arbeidet «har tatt noe lengre tid enn planlagt», men mener det er viktig å bruke tilstrekkelig tid i denne fasen. Strukturen for pårørendesamarbeid skal evalueres våren 2028, og utkastet til kvalitetsstandard legges fram for politisk behandling.