Fire av ti Enebakk-elever har svake grunnleggende ferdigheter når de starter på ungdomsskolen
Tilstandsrapporten kaller opplæringen forsvarlig, men sårbar. Skolebidraget er negativt, grunnskolepoengene faller, og mobbetallet på 7. trinn har gått opp.
Utvalg for livsløp i Enebakk møtes i formannskapssalen mandag 31. august klokka 18.30, etter et dialogmøte med barneskolerektorene som starter en time tidligere. Tilstandsrapporten for grunnskolen er den tyngste saken, og den er lite pyntet.
«Forsvarlig, men sårbart»
Kommunalområdets egen oppsummering slår fast at grunnskolen i Enebakk leverer et forsvarlig, men sårbart opplæringstilbud. Mange elever har svake eller middels ferdigheter i lesing og regning, særlig ved inngangen til ungdomstrinnet.
Tallet som gjør størst inntrykk står i vurderingen av nasjonale prøver: rundt 40 prosent av elevene ligger på de laveste mestringsnivåene i lesing og regning. Rapporten viser til forskning på at elever med svake grunnleggende ferdigheter ved starten av ungdomstrinnet gjennomgående har større risiko for lav måloppnåelse senere i skoleløpet.
På 5. trinn ligger flertallet på middels mestringsnivå, men med en betydelig andel på lave nivåer. Rapporten beskriver det som «et sårbart faglig utgangspunkt før overgang til ungdomstrinnet». På 8. trinn er andelen på de laveste nivåene høy, særlig i regning, og andelen på de høyeste nivåene er lavere enn landssnittet. Utviklingen fra året før er stabil, «uten tydelige løft». Administrasjonen legger til en observasjon som demper bildet noe: elevene løfter seg ofte fra 8. til 9. trinn.
Grunnskolepoeng 40,6 og negativt skolebidrag
For avgangselevene er grunnskolepoengene 40,6, med en utvikling beskrevet som svakt fallende. Skolebidraget for 8. til 10. trinn er −0,7. Skolebidrag måler hvor mye skolen bidrar til elevenes faglige utvikling justert for utgangspunktet deres, og et negativt tall betyr at elevene samlet sett gjør det svakere enn forventet.
Administrasjonen har en mulig forklaring på de fallende poengene: ungdomsskolene har jobbet med sluttvurdering de siste to skoleårene, etter at man tidligere så for stor avstand mellom standpunktkarakter og eksamensresultat i samme fag.
Hver tiende elev har individuelt tilrettelagt opplæring
Enebakk hadde 128 elever med individuelt tilrettelagt opplæring i skoleåret 2024/2025, om lag 9,7 prosent av elevmassen. Landsgjennomsnittet ligger rundt 8 prosent.
Fordelingen stiger kraftig gjennom skoleløpet: rundt 5 prosent på 1.–4. trinn, 9 prosent på 5.–7. trinn og 14 prosent på 8.–10. trinn. Rapporten peker på at det får konsekvenser for ressursbruk, organisering og kompetansebehov, og at fordelingen understreker betydningen av tidlig innsats. Målet formuleres tydelig: andelen skal ikke ligge over landssnittet.
Tabellen for inneværende skoleår er verdt en merknad. Den oppgir samme totaltall som året før – 1 416 elever og 128 med tilrettelagt opplæring – mens tallene per hovedtrinn summerer seg til 1 376 elever og 109 med tilrettelagt opplæring. Totalraden ser ut til å være videreført fra fjoråret.
Mobbetallet gikk opp på 7. trinn, ned på 10.
Elevundersøkelsen for 2024–2025 viser at rundt 15 prosent av elevene på 7. trinn rapporterer om mobbing. Nivået var stabilt fra året før og vurderes som høyt. For inneværende skoleår er tallet 18 prosent på samme trinn.
På 10. trinn oppga 15 prosent at de ble mobbet i 2024–2025. Der har det gått motsatt vei: for 2025–2026 er tallet 10 prosent.
Rapporten knytter dette direkte til opplæringsloven kapittel 12 om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og kaller det «en tydelig risiko som krever fortsatt systematisk oppfølging fra skoleeier». På de øvrige delene av elevundersøkelsen scorer Enebakk omtrent som landssnittet.
Fraværet får også omtale. Administrasjonen skriver at fraværet i Enebakk-skolen «har vært og er for høyt», og at det nå arbeides på tvers av enhetene med forebygging og lik praksis etter kommunens plan «Takk for i dag, sees i morgen».
Rapporten er ikke lenger lovpålagt
Etter den nye opplæringsloven er selve tilstandsrapporten ikke lenger et lovkrav. Det som er lovpålagt, er at kommunestyret minst én gang i året får informasjon om læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Enebakk har valgt å skrive rapporten etter ny mal, i tråd med et vedtak i kommunestyret fra juni 2023 om at framtidige rapporter skulle forenkles.
Saksframlegget lister også opp en alternativ løsning: kommunen kunne latt være å lage skriftlig rapport og i stedet gitt en muntlig presentasjon i utvalget og kommunestyret. Kommunedirektøren mener rapporten gir et godt bilde og innstiller på at saken tas til orientering. Den går videre til kommunestyret 21. september.
Barnehagene: godt tilbud, men mangel på barnehagelærere
Kvalitetsmeldingen for de tre kommunale barnehagene – Flateby, Kirkebygden og Ytre Enebakk – trekker et lysere bilde. Barnehagene leverer et gjennomgående godt pedagogisk tilbud med høy trivsel, gode relasjoner og systematisk arbeid med språk og lek.
Men de felles utfordringene handler om bemanning, kompetanse og økende behov blant barna. Mangelen på barnehagelærere beskrives som en utfordring, og dispensasjoner fra utdanningskravet «skaper uforutsigbarhet i personalgruppen». Kommunedirektøren peker på at et stabilt personale med god kompetanse har betydning både for barnas trivsel, for foresattes tillit og for barnehagen som arbeidsplass.
Fra Flateby barnehage, som hadde 57 barn ved årsskiftet, meldes det at flere barn med ekstra utfordringer knyttet til språk og atferd har gjort arbeidet med det psykososiale miljøet både ekstra viktig og ekstra krevende, og at det må jobbes mer systematisk neste år.
Dette er den femte kvalitetsmeldingen for de kommunale barnehagene, og den er i år laget i samme forenklede form som tilstandsrapporten for skole. Meldingen er ikke lovpålagt.
En million fra Bufdir til forebygging
Utvalget skal også vedta en plan for kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge. Enebakk har fått rundt én million kroner fra Bufdirs tilskuddsordning, som skal styrke forebyggende arbeid, tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid for barn, unge og familier fra 0 til 24 år.
Planen er et krav fra Bufdir og omfatter tre tiltak: å styrke samhandlingen og oversikten over forebyggende tilbud, kompetanseheving om vold og overgrep mot barn, og videreutvikling av Familiens hus som arena for helhetlige og koordinerte tjenester.
På sakslista står i tillegg suppleringsvalg til samarbeidsutvalg, revidert reglement for utleie av Kultursalen og revidert plan for drift av samme sal. Blant referatsakene er en status og evaluering av Ungdommens kulturhus.