Hurdal har penger nok til vikarer i skolen – problemet er at det ikke finnes noen å leie inn
Kommunestyret ba om en utredning av forutsigbarhet ved fravær. Svaret er at utfordringen «i hovedsak er knyttet til tilgang på arbeidskraft og ikke til økonomiske rammer».
Ungdomsrådet i Hurdal møtes på Fjellsjøkampen mandag 31. august klokka 18. Fire saker står til behandling, og tre av dem skal videre til kommunestyret.
Ikke pengene, men folkene
Kommunestyret ba administrasjonen utrede hvordan kommunen kan skape bedre forutsigbarhet i skolen ved sykefravær og utdanningsfravær, og samtidig gjennomgå de økonomiske rammene for kompetanseutvikling – herunder hvilket nivå på en utdanningspott som ville være hensiktsmessig. Saken ble utsatt til etter sommeren på grunn av gjennomføringen av «prosjekt skole».
Konklusjonen er tydelig på hva som ikke er problemet. Ved uforutsett sykefravær bruker skolen i dag innleide vikarer der det er mulig, intern omdisponering av ansatte, assistenter som lærervikarer der det vurderes forsvarlig, og sammenslåing av grupper eller klasser der det er pedagogisk forsvarlig.
«Administrasjonen vurderer derfor at utfordringen i hovedsak er knyttet til tilgang på arbeidskraft og ikke til økonomiske rammer», heter det. Det kan «være utfordrende å skaffe kvalifiserte lærervikarer».
Om utdanningsfravær er vurderingen at det i liten grad er et problem. Videreutdanningen er i stor grad organisert som nett- og samlingsbaserte studier, noe som begrenser fraværet fra undervisningen, og fraværet er planlagt og kan håndteres gjennom ordinær vikardisponering.
Derfor anbefaler administrasjonen at det ikke opprettes noen større egen utdanningspott. I stedet foreslås en mindre sentral kompetansepott til lokale behov og egenandeler i statlige satsinger, med størrelse som vurderes årlig i budsjettarbeidet. Statlige og regionale kompetansemidler skal fortsatt utnyttes fullt ut, og kommunens kompetanseplan for oppvekstområdet skal ligge til grunn for prioriteringene.
Som en del av utredningen er det laget en egen kompetanseplan for Hurdal skole og kultursenter, utviklet i samarbeid med Utdanningsforbundet og bygget på funnene fra «Prosjekt skole».
Saksframlegget er nøkternt om hva tiltakene løser: «Begrenset tilgang på kvalifiserte vikarer vil fortsatt kunne være en utfordring ved høyt sykefravær.»
Beredskap: PLIVO-prosedyren gjenstår
Rådet får også statusrapporten om oppfølgingen av forvaltningsrevisjonen om beredskap for uønskede hendelser i skolen. Kommunestyret ba om oversikt over avvik og gjennomførte tiltak innen 9. september.
Rapporten går gjennom fire punkter. Roller, ansvar og varslingsrutiner er tydeliggjort, og tiltakskort for uønskede hendelser er gjennomgått, men selve beredskapsplanen står oppført med status «under arbeid» – den «vil bli revidert i samsvar med kommunens øvrige beredskapsplan».
Det er utarbeidet årshjul for beredskapsøvelser, planlagt øvelser i evakuering, alvorlige hendelser og krisehåndtering, og etablert rutine for evaluering og dokumentasjon etter brannøvelser. Én prosedyre gjenstår: den for PLIVO-hendelser – pågående livstruende vold – som er under utarbeidelse i samarbeid med administrasjonen og eksterne samarbeidspartnere som politiet.
Opplæring av ansatte er gjennomført, med gjennomgang i personalet, informasjon til nyansatte i introduksjonsprogrammet og tiltakskort gjort lett tilgjengelige. Kommunens oppfølging skal dokumenteres gjennom årlig gjennomgang av planverket og være et fast punkt i lederdialogen mellom kommunalsjef og rektor.
Krav om medlemskontingent
Den tredje saken gjelder reviderte retningslinjer for driftsstøtte og samarbeidsavtaler med lag og foreninger.
Kommunestyret behandlet forslaget i juni og sendte det tilbake til administrasjonen med ett bestemt ønske: at det skulle stilles krav om medlemskontingent for lag og foreninger som skal kunne motta driftsstøtte. Kravet er nå innarbeidet, og begrunnelsen er at det «tydeliggjør at driftsstøtteordningen er rettet mot medlemsbaserte, frivillige organisasjoner, og at medlemskap og medlemskontingent inngår som en del av organisasjonenes egenfinansiering».
Samtidig innføres nye retningslinjer for samarbeidsavtaler, med en klar avgrensning mot driftsstøtten: samarbeidsavtaler «skal være et særskilt virkemiddel og ikke en alternativ ordning for ordinær driftsstøtte». De skal brukes når kommunen vil inngå et konkret og forpliktende samarbeid om oppgaver av kommunal karakter – eksemplene som nevnes, er drift av skiløyper, vedlikehold og merking av turstier og drift av kommunale anlegg.
Avtalene skal være skriftlige, regulere ansvar, omfang, godtgjørelse, avtaleperiode, rapportering og evaluering, kan vare i inntil fem år, og skal vedtas politisk.