Lunner betaler private mellom 6 og 13 millioner per vedtak – vil bygge egne boliger for 34 millioner
Mangel på egnede boliger og kompetanse gjør at kommunen kjøper omsorgstjenester utenfra. Nå foreslås ombygging i Oppenvegen og en ny bemanningsbase, med en beregnet innsparing på 1,3 millioner i året per beboer.
Livsløputvalget i Lunner møtes i kommunestyresalen på rådhuset mandag 31. august klokka halv fem. Fem saker står til behandling, og utvalget får orienteringer fra kreftkoordinator og demenskoordinator og om hvilken teknologi Helse og mestring har tatt i bruk.
Dyre kjøp fra private
Den største saken gjelder spesialtilpassede boliger og en bemanningsenhet i Oppenvegen. Bakgrunnen er beskrevet uten omsvøp: Helse og mestring kjøper i dag tjenester fra private aktører fordi kommunen mangler både egnede boliger og kompetanse til denne brukergruppen. Og fordi boligene mangler, har det også vært vanskelig å rekruttere folk med riktig kompetanse.
Kostnadstallene er høye. Tjenestekjøpene ligger på mellom 6 og 13 millioner kroner per vedtak, og i gjennomsnitt er rundt 1,3 millioner av dette knyttet til bolig- og administrasjonskostnader. Det er nettopp denne delen kommunen kan spare ved å eie boligene selv: en beregnet innsparing på rundt 1,3 millioner kroner i året per tjenestemottaker. Samlet anslås kostnadene å kunne reduseres med 12 til 15 prosent.
Saksframlegget peker også på ringvirkningen: tjenestekjøpene må innarbeides i budsjettrammen hvert år, og medfører «potensielt nedtrekk i andre tjenester for å finne økonomisk dekning».
Ombygging og ny bemanningsbase
Prosjektet omfatter ombygging og rehabilitering av to eksisterende tomannsboliger i Oppenvegen, oppført i 2016, til boliger for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal det bygges et eget personalbygg på om lag 182 kvadratmeter, med oppholdsrom, vaktrom, kontorer, medisinrom, soverom, garderober, vaskerom og tekniske rom.
Oppgraderingen av boligene er omfattende: nye vinduer og ytterdører, ombygde bad, nye kjøkken, nye overflater og gulv, elektrisk gulvvarme, nye ventilasjonsaggregater, nytt brannalarmanlegg og boligsprinkleranlegg. Byggene er plassert i risikoklasse 6, og brannsikringen omfatter automatisk sprinkleranlegg og brannalarm med varsling til bemannet funksjon. Eventuell forsterkning av vannforsyningen ligger inne som en opsjon.
Totalkostnaden er 33 993 722 kroner. Av dette tas 20 936 978 kroner opp som lån; resten dekkes av merverdiavgiftskompensasjon og tilskudd fra Husbanken. Beboerne skal betale husleie til kommunen, som per mai 2026 utgjør 10 000 kroner i måneden.
Overgangen har en engangskostnad. I perioden der beboere føres tilbake til kommunale tjenester, påløper lønn til både kommunalt ansatte og eksterne leverandører samtidig, anslått til rundt 1,8 millioner kroner. Det er midler sektoren ikke har i sine budsjetter i dag.
Et argument som går igjen, handler om rekruttering: en bemanningsbase gjør det mulig med alternative turnuser, blant annet medleverturnus, som både kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i Lunner og gi beboerne mer kontinuitet i bemanningen.
Prosjektet kan kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om byggegrense og parkering. Byggetiden for bemanningsbasen er anslått til om lag ett år, i tillegg til et par måneder til byggesøknad og saksbehandling.
310 eller 560 kroner for trygghetsalarm
Utvalget skal også ta stilling til inntektsgradert egenbetaling for trygghetsalarm, en bestilling kommunestyret ga i desember 2025.
I dag betaler alle 445 kroner i måneden – for dem som har alarmen som servicetiltak og ikke som helsehjelp. De som får den tildelt som helsehjelp, betaler ingenting.
Forslaget innebærer 310 kroner i måneden for husstander med inntekt under 2 G, og 560 kroner for dem med 2 G eller mer, fra 1. januar 2027. Per april 2026 har 146 personer trygghetsalarm med betaling: 53 med inntekt under 2 G, 93 over.
Regnestykket er beskjedent i kroner. Dagens sats gir 779 640 kroner i året; forslaget gir 822 120. Merinntekten er om lag 42 480 kroner.
Bakgrunnen forklarer hvorfor saken kommer nå. Ved budsjettbehandlingen for 2026 foreslo administrasjonen å øke satsen til 701 kroner, med henvisning til at en utrykning etter utløst trygghetsalarm i snitt legger beslag på rundt 45 minutter av hjemmetjenestens arbeidstid, og kan utløse overtid, forskjøvet arbeidstid og vikarbruk. Økningen ble ikke vedtatt; i stedet ble satsen justert med ordinær pris- og lønnsvekst, og administrasjonen bedt om å komme tilbake med en inntektsgradert modell.
Blant forholdene som skal veies, nevner saksframlegget selv «risiko for at økte satser kan medføre at enkelte velger bort tjenesten».
Blir i Sykehuset Innlandet
Etter en utredning som har vært på vandring siden 2014, foreligger konklusjonen om hvilket helseforetak Lunner skal høre til. Kommunedirektøren anbefaler å videreføre dagens tilhørighet til Sykehuset Innlandet HF.
Utredningen finner at Sykehuset Innlandet og Ahus stort sett har sammenlignbare ventetider, men at Sykehuset Innlandet i perioder har vesentlig kortere ventetid innen enkelte fag som endokrinologi og ortopedi, og at tilbudet er fordelt på flere lokasjoner i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum.
Tyngst veier likevel de lokale strukturene. Distriktspsykiatrisk senter på Hadeland beskrives som svært sentralt for befolkningen, og et bytte av foretak gir risiko for at tilbudet forringes. Samarbeidet med Gran kommune og Sykehuset Innlandet om legevakt og AMK er tett integrert; en endring ville bety overgang til et annet AMK-område og behov for nye legevaktløsninger.
Det planlagte lokalmedisinske senteret på Hadeland er et eget argument. Gran kommune ønsker videre samarbeid og mener felles foretakstilhørighet er en klar fordel. Sykehuset Innlandet har signalisert at senteret forutsetter et definert opptaksområde, og at Lunner utenfor foretaket kan svekke grunnlaget for etablering, føre til at prehospitale tjenester ikke legges til Sagatangen, og svekke mulighetene for desentraliserte polikliniske tjenester.
Et forbehold står i utredningen: administrasjonen har ikke kunnet vurdere kvaliteten på tjenestene i de to foretakene opp mot hverandre.
Lunner ligger i Akershus og hører dermed til et annet statsforvalterembete enn de øvrige kommunene i Sykehuset Innlandets opptaksområde. Samhandlingen fungerer likevel bra, og et bytte til Ahus vurderes ikke å gi vesentlig forbedring der. Andelen innbyggere som bruker fritt sykehusvalg er forholdsvis lav, noe utredningen tolker som at dagens tilhørighet i hovedsak samsvarer med innbyggernes faktiske bruk.
I tillegg står en lokal forskrift om tilskudd til private barnehager og en gjennomgang av kommunens samlede arbeid med psykisk helse og rus på sakslista.