Lunner vil gjøre trygghetsalarm billigere for lavinntekt, dyrere for resten
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lunner skal gi innspill til ny inntektsgradert pris på trygghetsalarm, en gjennomgang som viser at ventetiden i psykisk helsetjeneste øker igjen, og kommunedirektørens anbefaling om å fortsette tilhørigheten til Sykehuset Innlandet.
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lunner skal 1. september behandle tre saker som til slutt avgjøres av kommunestyret: en ny prismodell for trygghetsalarm, en samlet gjennomgang av det psykiske helse- og rustilbudet i kommunen, og spørsmålet om hvilket helseforetak Lunner skal tilhøre.
Billigere for lavinntekt, dyrere for resten
Kommunedirektøren foreslår å erstatte dagens flate egenbetaling for trygghetsalarm, på 445 kroner i måneden, med en inntektsgradert modell fra 1. januar 2027. Brukere med husstandsinntekt under 2 G skal etter forslaget betale 310 kroner i måneden, mens de med inntekt på 2 G eller mer skal betale 560 kroner. Av de 146 personene som i dag betaler for trygghetsalarm, har 53 inntekt under 2 G og 93 har inntekt på 2 G eller mer. Endringen er beregnet til å gi kommunen en samlet merinntekt på rundt 42 480 kroner i året sammenlignet med dagens ordning, samtidig som den skal gjøre finansieringen mer sosialt rettferdig. Bakgrunnen er en bestilling fra formannskapet i forbindelse med at et forslag om å heve gebyret kraftig for alle, til 701 kroner i måneden, ikke ble vedtatt i fjor.
Ventetiden i psykisk helse øker igjen
Rådet får også en bred gjennomgang av kommunens arbeid innen psykisk helse og rus, bestilt av kommunestyret. Tjenesten har 198 aktive voksne brukere per juni i år, opp fra 152 i 2023, og har de siste årene fått ventetiden ned gjennom tiltak som drop-in-tilbud, kurs og gruppebehandling. Nå øker ventetiden likevel igjen, til rundt to måneder i år, mot om lag tre uker i 2025, som følge av stadig flere henvendelser. Tjenesten har totalt 8,2 årsverk, tilsvarende om lag 0,9 årsverk per 1 000 innbyggere, noe kommunen selv vurderer som lavere enn i sammenlignbare kommuner. Et eget FACT-team for personer med alvorlige og sammensatte utfordringer har gitt færre politisaker og akuttinnleggelser, mens et nytt team for barn og unge fulgte opp 57 personer i sitt første driftsår. Kommunen peker samtidig på et udekket behov for flere differensierte og tilpassede boliger, og på at samarbeidet med Fontenehuset Hadeland skal styrkes og gjøres bedre kjent blant innbyggerne i Lunner.
Vil fortsette med Sykehuset Innlandet
I den tredje saken anbefaler kommunedirektøren at Lunner viderefører sin tilhørighet til Sykehuset Innlandet HF, etter en utredning kommunestyret bestilte i 2023. Utredningen konkluderer med at dagens tilhørighet gir best tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, det mest robuste samarbeidet om legevakt og AMK sammen med Gran kommune, og lavest risiko for innbyggerne. Et bytte til et annet helseforetak vurderes blant annet å true det lokale distriktspsykiatriske tilbudet på Hadeland og planene om et lokalmedisinsk senter i Gran, som Sykehuset Innlandet har sagt forutsetter at Lunner fortsatt tilhører foretaket.