Nedre Romerike svarer Ahus samlet: vi må vite hva som forventes i en krise
Kommunene støtter hovedretningen i sykehusets plan mot 2040, men vil vite hvilke ressurser som faktisk finnes.
Akershus universitetssykehus har sendt utviklingsplanen mot 2040 på høring med frist 18. september. Kommunene på Nedre Romerike svarer samlet, og eldrerådet i Aurskog-Høland behandler uttalelsen 31. august.
Poenget er gjensidig avhengighet
Den felles uttalelsen er utarbeidet med utgangspunkt i innspill fra kommunene, og løfter særlig fram temaer der utviklingen av Ahus og kommunenes tjenester er gjensidig avhengig av hverandre.
Kravet som går igjen er at kommunene må involveres tidlig når nye løsninger utvikles, slik at konsekvenser for kommunenes kapasitet, kompetanse og ressursbruk inngår i planleggingen. Det gjelder særlig prosjekter innen forebygging og digital hjemmeoppfølging.
Forebygging skjer utenfor helsetjenesten
Kommunene støtter planens vekt på forebygging og helsefremmende arbeid, men legger til en presisering: mye av det forebyggende arbeidet foregår utenfor helse- og omsorgstjenestene.
Helsefellesskapet bør derfor i større grad se forebygging i sammenheng med innsats fra frivillighet, næringsliv, kultur og akademia. Det vises til NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen».
Om rehabilitering har uttalelsen en formulering som røper en bekymring: det bør være en tydelig gjensidig forpliktelse mellom Ahus og kommunene om mål og utvikling av tilbudene, «slik at rehabilitering ikke blir et område som nedprioriteres når ressursene er begrensede».
Delte stillinger og karriereløp
Kommunene deler sykehusets ambisjon om å være attraktiv arbeidsplass, og ser behov for et mer strategisk samarbeid om kompetanseutvikling, hospitering, praksis og utdanning.
Konkret foreslås felles kompetansekartlegginger og gap-analyser, og at man utforsker delte stillinger for å finne ut hva som fremmer og hemmer samarbeidet. Det bør også utforskes modeller som gjør det enklere for fagpersoner å bevege seg mellom sykehuset og kommunene, for eksempel gjennom planlagte utvekslings- og karriereløp.
Kriseberedskapen har et regnestykke som ikke går opp
Det tydeligste punktet i uttalelsen gjelder beredskap.
Fra nasjonalt hold legges det opp til at kommunene skal kunne ivareta oppgaver med mer spesialisert innhold – oppgaver som kan kreve kompetanse kommunene ikke nødvendigvis har i dag.
Samtidig kan både Ahus og kommunene få redusert tilgang på personell i en krisesituasjon.
Kommunene ber derfor om en felles forståelse av hvilke ressurser og hvilken kompetanse som faktisk er tilgjengelig, og hva som er realistisk å forvente av de ulike aktørene i ulike krisesituasjoner.
Fem utvalg skal innom
Saken går fra de to rådene til hovedutvalg for helse 2. september, formannskapet 9. september og kommunestyret 16. september.
Den enkelte kommune kan legge ved særskilte kommunale innspill i tillegg til den felles uttalelsen.
Eldrerådet behandler også investeringsbudsjettet for 2027, førstegangsbehandling av kommuneplanens arealdel 2026–2038, høringssvar til NOU 2026:6 og politisk møteplan for 2027. Møtet starter med fellesorienteringer klokka tolv, etterfulgt av workshop om framtidens helsetjenester i kommunen.