Aurskog-Høland vil ta ut 3775 dekar hyttetomter av ny arealplan
Hovedutvalg for helse behandler 2. september et bredt sakskart, fra en ny arealplan for hele kommunen og et investeringsbudsjett på 239 millioner kroner, til høringssvar om framtidens velferdskommune og sykehuset Ahus.
Hovedutvalg for helse i Aurskog-Høland behandler 2. september et bredt sakskart, fra en ny felles arealplan og et investeringsbudsjett på 239 millioner kroner, til høringssvar om framtidens velferdskommune og sykehuset Ahus.
Ny arealplan: mindre areal til hytter og enkelte boligfelt
Kommunedirektøren foreslår å sende forslag til kommuneplanens arealdel 2026–2038 ut på høring og offentlig ettersyn. Det er første gang kommunen får en felles arealplan siden sammenslåingen av Aurskog-Høland og Rømskog i 2020. Forslaget tar ut om lag 1661 dekar areal som tidligere var satt av til boligbygging, hvorav 980 dekar tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål, fordi kommunen mener den allerede har nok boligreserver – blant annet fordi utbyggingspotensialet i eksisterende reguleringsplaner er større enn boligbyggeprogrammet viser. Enda større er kuttet i areal til fritidsbebyggelse: om lag 3775 dekar tas ut, blant annet fordi Aurskog-Høland allerede har rundt 1400 hytter og store ubebygde hyttetomtreserver, særlig i Rømskog og på Setskog. Samtidig åpner planen for det største nye utbyggingsgrepet: en næringspark på Killingmoåsen nord for Blakerveien, som også skal kunne romme et solkraftanlegg.
239 millioner i investeringer – størst er ny brann- og politistasjon
Utvalget skal også gi sin uttalelse til investeringsbudsjettet for 2027, på til sammen 239 millioner kroner, hvorav 202,4 millioner kroner lånefinansieres. Den største enkeltinvesteringen er en ombygging av Setskogveien til sambruk mellom politi og brannvesen, foreløpig anslått til 100 millioner kroner – et prosjekt som ennå ikke er endelig besluttet. Kommunedirektøren varsler samtidig et betydelig, ikke ferdig utredet investeringsbehov i 2029 og 2030 knyttet til ombygging av sentralrenseanlegget på Bjørkelangen, og har lagt inn 150 millioner kroner ekstra per år i disse to årene som en foreløpig avsetning. Kommunedirektøren understreker at kommunens gjeldsgrad allerede er høy, og at det økonomiske handlingsrommet for nye investeringer er «moderat til begrenset».
Kritisk til NOU om «den nye velferdskommunen»
Kommunen skal også avgi høringssvar til NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen, som foreslår at kommunene i større grad skal mobilisere frivillighet og lokalsamfunn for å møte økende behov for helse- og omsorgstjenester med mindre arbeidskraft. Kommunedirektøren støtter hovedretningen, men mener utredningen er for vag på hvordan omstillingen skal finansieres, og advarer mot å tro at frivillighet og teknologi kan erstatte – og ikke bare supplere – lovpålagte tjenester.
Høringssvar til Ahus og ny møteplan for valgåret
Utvalget skal videre gi sin tilslutning til en felles høringsuttalelse fra kommunene på Nedre Romerike til Akershus universitetssykehus’ utviklingsplan mot 2040, der forebygging og tettere samarbeid om digital hjemmeoppfølging er sentrale tema. I tillegg skal utvalget ta stilling til politisk møteplan for 2027, som er valgår: det nye kommunestyret skal konstitueres innen utgangen av oktober, og møteplanen er anslått å koste om lag 860 000 kroner i møtegodtgjørelser og andre utgifter.