Lillestrøm endrer praksis for trygghetsalarm-gebyr i september – også for dem som allerede betaler
Statsforvalteren har presisert at kommunen ikke kan ta egenandel når trygghetsalarmen erstatter tjenester som skal være gratis. Kommunedirektøren bekreftet i formannskapet at nye føringer settes i verk snarest.
Formannskapet i Lillestrøm møttes i formannskapssalen onsdag 26. august klokka halv ni, med 15 medlemmer til stede. Over to timer behandlet utvalget mer enn 20 saker – blant dem en parkeringskjeller som splittet forsamlingen på midten, og et spørsmål som kan gi penger tilbake til eldre.
Gebyret for trygghetsalarm
Jørgen Vik (Ap) tok opp et spørsmål under eventuelt. Lillestrøm tar i dag 529 kroner i måneden for trygghetsalarm fra dem med inntekt over 2 G, og 245 kroner fra dem under.
Statsforvalterne i Agder og i Møre og Romsdal presiserte i 2025 hvor grensen går. Dersom trygghetsalarmen erstatter tjenester det ikke kan tas egenandel for – nødvendig tilsyn og trygghet, hjelp til personlig stell og egenomsorg – skal alarmen være gratis. Tilbys den derimot som en ren service, uten at det foreligger et behov som gir rett til tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven, faller den utenfor helse- og omsorgslovgivningen, og kommunen kan ta betalt opp til selvkost.
Vik viste til at flere kommuner nå har stanset innkrevingen for å være sikre på at praksis er lovlig, og spurte om Lillestrøms praksis er i tråd med presiseringen – og om kommunestyret vil få en sak om tilbakebetaling av eventuelle ulovlige gebyrer.
Kommunedirektøren svarte at kommunen kjenner presiseringen og har gjennomgått hva den betyr. Det er nå definert et skille mellom når trygghetsalarm er en betalt tjeneste og når den er å regne som helsehjelp, som skal være gratis. De nye føringene settes i verk «snarest mulig (i løpet av september)», både for nye tildelinger og for alarmer som allerede er tildelt, og det skal lages et informasjonsskriv til dem som får endret vedtaket sitt. Temaet vil også inngå i kommunedirektørens budsjettforslag.
Spørsmålet om tilbakebetaling ble ikke besvart i svaret som er ført i protokollen.
Parkeringskjelleren under Stortorget: 8 mot 7
Den mest omstridte saken gjaldt en parkeringskjeller under Stortorget. Fire alternative forslag ble fremmet mot innstillingen, og alle falt.
Senterpartiet foreslo å droppe anlegget som følge av høye kostnader og i stedet erstatte dagens parkeringstilbud i kvartal 29/30. Forslaget fikk to stemmer. MDG fremmet kommunedirektørens opprinnelige punkt om at anlegget ikke etableres, og fikk seks stemmer fra Ap, SV og MDG. Arbeiderpartiet foreslo arkitektkonkurranse for en ny park på Stortorget og parkeringsanlegg i tilknytning til bygg på Stortorget øst i stedet for under torget; forslaget fikk fem stemmer.
Innstillingen ble til slutt vedtatt med åtte mot sju stemmer. H, FrP, Folkets Røst, V og KrF stemte for; Ap, SV, Sp og MDG mot.
Vedtaket innebærer at det arbeides videre med dagens vedtatte lokalisering, og at kommunedirektøren skal legge fram en ny sak senest i januar 2027, når et forprosjekt med utredning av alle kostnadselementer foreligger. Da skal det vurderes om prosjektet kan gjennomføres og finansieres av Lillestrøm parkering, og om et offentlig-privat samarbeid kan få det raskere på plass.
Kjelleren skal planlegges slik at den ikke hindrer en framtidig sammenkobling av parkeringskjellere i sentrum. Og i planleggingen av parken over skal det vurderes om det kan lages «en kvalitativt god park uten 2 m jordsmonn», for eksempel med forhøyninger eller beplantning i kasser.
Thor Christian Grosås (Sp) foreslo også at kjelleren skulle tilrettelegges som tilfluktsrom med statlig støtte. Forslaget fikk én stemme.
Elsparkesykler forbys på fortau
Formannskapet sluttet seg enstemmig til at Lillestrøm viderefører arbeidet med å skilte kommunale fortau med skilt 306.8, «Forbudt for små elektriske motorvogner», og at kommunedirektøren innhenter nødvendige skiltvedtak fra Statens vegvesen. Det skal også vurderes å innføre skiltet i gågater, utvalgte parker og på gangveier.
Kommunen skal i tillegg ta initiativ overfor Akershus fylkeskommune for å få tilsvarende tiltak på fylkesveier der konflikten mellom gående og små elektriske kjøretøy er særlig krevende, for å få en mest mulig ensartet regulering.
Eline Stangeland (MDG) foreslo at reguleringen også skulle gjelde parkering på fortau utenom oppmerkede områder. Forslaget falt med én stemme mot 14.
Renovasjonen ut på anbud
Med samme stemmetall som i parkeringssaken, åtte mot sju, vedtok formannskapet å lyse ut anbudskonkurranse for håndtering av næringsavfall ved kommunens formålsbygg.
Jørgen Vik (Ap) fremmet på vegne av Ap, SV og Sp et alternativt forslag om at ROAF videreføres som leverandør for alle kommunale formålsbygg, forutsatt at selskapet tilpasser tjenesten bedre til kommunens behov, blant annet hentefrekvensen. Forslaget fikk sju stemmer.
Pensjonsmidlene over på offensiv profil
Formannskapet gikk enstemmig inn for å endre investeringsprofilen for kommunens pensjonsmidler i KLP fra balansert til offensiv, med virkning fra 1. januar 2027. Kommunedirektøren får fullmakt til å gjennomføre disposisjonene overfor KLP.
Atomanlegget på Kjeller
Utvalget tok statusrapporten om dekommisjonering av atomanlegget på Kjeller til orientering og la et oppdatert premissnotat til grunn for det videre arbeidet. Jørgen Vik (Ap) ba selv om habilitetsvurdering fordi saken gjelder hans eget arbeid, og ble enstemmig erklært inhabil etter forvaltningsloven § 6 andre ledd. Det ble ikke innkalt vara, så saken ble behandlet med 14 medlemmer.
Ordføreren orienterte om et møte 21. august med Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk. Reaktoren på Kjeller planlegges overført fra IFE til NND fra 1. januar 2027. Om det nasjonale lageret for atomavfall ble det opplyst at elleve kommuner har meldt interesse for å bli med videre i prosessen, blant dem Lillestrøm. En sluttrapport med anbefaling om lokalisering ventes utpå vinteren.
Ordføreren orienterte også om at Romerike-erklæringen for totalberedskap ble signert under Arendalsuka. Erklæringen samler kommuner, næringsliv og forskningsmiljøer om å utvikle Romerike som nasjonal arena for testing, øvelser og læring innen totalberedskap.
Barnehageplasser og parkeringsplasser
I andregangsbehandlingen av detaljreguleringsplanen for Skjærvaveien ba innstillingen kommunedirektøren om å etterstrebe at barnehageplassene står klare tidligere enn angitt, for eksempel når mer enn halvparten av boligene er innflyttet, «gitt underdekningen på barnehageplasser i nærområdet».
Saken utløste flere endringsforslag. Thor Christian Grosås (Sp) ville sende den tilbake til det er dokumentert at overvannstiltak langs Skjærvaveien er løst på en måte som gir sikkerhet for beboerne, og at en privat prosjektert flompumpe kommunen skal overta, faktisk vil virke i praksis. Ronny Røste (FrP) fremmet flere forslag om parkering, blant annet minimum tolv plasser for henting og bringing i barnehagen, og – på vegne av H, FrP, FR, V og KrF – at antall ansattplasser økes fra fem til ti.
Formannskapet utsatte saken om finansieringsmodeller for idrettsanlegg til neste utvalgsmøte, og tok statusrapporten om destinasjonsutviklingen på Blaker skanse til orientering.
Sakene går videre til kommunestyret 2. september.