Buskerud vurderer demokratiprosjekt etter fjerde laveste valgdeltakelse i landet
Fylkeskommunedirektøren foreslår at Buskerud fylkeskommune setter i gang et forberedende arbeid med et demokratiprosjekt for å øke valgdeltakelsen ved fylkestingsvalget i 2027, etter at fylket i 2023 hadde landets fjerde laveste oppslutning. Buskerud eldreråd er ett av fire råd som skal uttale seg før fylkesutvalget avgjør saken 22. september.
Buskerud eldreråd skal 1. september ta stilling til om fylkeskommunen bør sette i gang et forberedende arbeid med et eget demokratiprosjekt foran fylkestingsvalget i 2027. Saken kommer etter en interpellasjon fra Magnus Weggesrud (Sp), som pekte på lav valgdeltakelse i Buskerud og ønsket tiltak for å øke den, særlig blant unge velgere.
Fjerde lavest i landet
Ved fylkestingsvalget i 2023 var valgdeltakelsen i Buskerud 53,5 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 57,3 prosent. Det ga Buskerud den fjerde laveste valgdeltakelsen blant fylkene. Over tid har oppslutningen variert: 56,5 prosent i 2011, 51,4 prosent i 2015, 57,1 prosent i 2019 og 53,5 prosent i 2023. Ifølge saksframlegget er deltakelsen lavest blant unge voksne i alderen 20–24 år, blant personer med lavere utdanningsnivå og blant innbyggere med innvandrerbakgrunn.
Innad i fylket er forskjellene mellom kommuneregionene mindre: ved 2023-valget lå Ringeriksregionen på 52,4 prosent, Drammensregionen på 53,5 prosent, Hallingdal på 54,0 prosent og Kongsbergregionen på 54,7 prosent – en forskjell på rundt 2,3 prosentpoeng mellom laveste og høyeste region.
Tre alternativer på bordet
Fylkeskommunedirektøren skisserer tre mulige ambisjonsnivåer for videre arbeid. Alternativ A er en ettårig mobiliseringspakke fram mot 2027-valget, anslått til 0,25–0,50 millioner kroner, med tiltak som skolebesøk og informasjon på busser. Alternativ B er et flerårig demokratiprosjekt fra 2026 til 2028, anslått til 2,0–3,0 millioner kroner samlet, med kunnskapsgrunnlag, ungdomsinvolvering, kommunikasjonsstrategi og evaluering. Alternativ C er en fast eller varig forsterket ressurs for demokratiarbeid mellom valg, anslått til 1,5–2,3 millioner kroner årlig ved full stilling.
Fylkeskommunedirektøren anbefaler alternativ B som det mest balanserte, og mener det gir best grunnlag for å vurdere effekt og lære over tid, samtidig som det ikke innebærer en varig økonomisk forpliktelse slik alternativ C gjør.
Erfaring fra Vestland
Saksframlegget viser til at Vestland fylkeskommune satte i gang et tilsvarende demokratiprosjekt i 2024, med hovedutvalg for opplæring og kompetanse som prosjektstyre. Vestland bevilget 1 million kroner til prosjektet i 2025, og det samlede budsjettbehovet er anslått til 2,99–3,14 millioner kroner for hele perioden. Fylkeskommunen ansatte en prosjektleder i 50 prosent stilling fra september 2025 til oktober 2027.
Skal ikke drive valgkamp
Saksframlegget understreker at et eventuelt demokratiprosjekt skal være partipolitisk nøytralt, og at fylkeskommunen ikke skal overta Valgdirektoratets nasjonale informasjonsansvar, kommunenes praktiske valggjennomføring eller partienes valgkamp. Fylkeskommunen kan derimot bidra med demokratiopplæring, møteplasser og kommunikasjon om egen rolle.
Videre behandling
Innstillingen fra fylkeskommunedirektøren er at fylkesutvalget ber om at det forberedende arbeidet i 2026 gjennomføres innenfor eksisterende budsjettramme, og at det legges fram en ny sak med forslag til mål, organisering, tiltak og økonomiske rammer før et eventuelt flerårig prosjekt settes i gang. Saken sendes først til fire medvirkningsorganer – Ungdommens fylkesråd, Buskerud eldreråd, Flerkulturelt utvalg og Råd for mennesker med funksjonsnedsettelse – før fylkesutvalget etter planen avgjør saken 22. september.