20 532 ungdommer svarte. Så tolket ungdommene selv tallene – og bussen ble et helsespørsmål
«Manglende transport kobles til ensomhet og utenforskap.» Ni råd fra ungdom i Buskerud går nå gjennom hele det politiske systemet – uten at det er satt av penger til å følge dem opp.
Ungdommens fylkesråd i Buskerud møtes på Fylkeshuset i Drammen mandag 31. august klokka ni. Fylkesordfører Tore Opdal Hansen kommer klokka ti, med ett spørsmål på programmet: hvordan skal ungdomsrådet jobbe videre for å få påvirkningskraft?
Etter lunsj skal rådet behandle medvirkningsrapporten «Ungdom i hjertet av Buskerud» – den første av sju behandlinger før saken ender i fylkestinget 7. oktober.
Da ungdommene fikk tolke sine egne tall
UngData-undersøkelsen ble besvart av 20 532 ungdommer i Buskerud i 2025, med en svarprosent på 89 på barnetrinnet, 82 på ungdomstrinnet og 77 i videregående opplæring.
Men tallene alene stopper et sted, og det er utgangspunktet for hele prosjektet: «UngData-undersøkelsen forteller mye om hvordan ungdom har det, men reiser samtidig spørsmål om hvorfor det er slik, hva det betyr og hvordan tallene skal forstås.»
Derfor ble det satt i gang et medvirkningsløp der ungdommene selv skulle tolke funnene. Tre regionkonferanser ble holdt høsten 2025 med til sammen 69 deltakere – 19 i Kongsbergregionen, 23 i Drammensregionen og 27 i Hallingdal – og Ungdommens fylkesting i Buskerud samlet 48 deltakere fra ungdoms- og elevråd i hele fylket i oktober. En redaksjonskomité formulerte til slutt ni råd, som ble overlevert fylkesordføreren og administrasjonen.
Metoden er et bevisst valg, og hensikten er beskrevet uten omsvøp: «Hensikten har vært å sikre at det som kommer ut av prosessen, er ungdommenes egne vurderinger og prioriteringer, ikke administrasjonens tolkninger.» Rapporten skiller derfor tydelig mellom hva som er ungdommenes stemme og hva som er administrasjonens analyse, og de som deltok, er spurt om de kjenner seg igjen i analysene.
Bussen som gjør alt annet mulig
Det viktigste funnet handler om at ungdommene ikke ser livet sitt i sektorer. Medvirkningen tok utgangspunkt i UngDatas fem temaer – helse og trivsel, skole, fritid, nærmiljø, og rus og risiko – men ungdommene beskrev gjennomgående at temaene ikke kunne forstås hver for seg, og den tematiske inndelingen ble derfor mindre styrende underveis.
Kollektivtransport er det tydeligste eksempelet. «Bussen gjør det mulig å delta i fritidsaktiviteter, møte venner, komme seg til jobb og oppsøke hjelp, og for noen er den også en mulighet til å komme seg hjemmefra når hjemmesituasjonen er krevende», heter det i rapporten. «Manglende transport kobles til ensomhet og utenforskap, mens bedre transport i ungdommenes egne forslag begrunnes med bedre fysisk og psykisk helse.»
Konklusjonen ungdommene trekker, snur den vanlige måten å snakke om forebygging på: god psykisk helse handler «mindre om enkelttiltak, og mer om at den grunnleggende infrastrukturen i hverdagen fungerer: at det finnes møteplasser og tilbud, at man har råd til å delta, faktisk kommer seg dit, blir inkludert og har trygge voksne rundt seg».
Funnene beskrives som stabile på tvers av regioner, arenaer og arbeidsformer.
De ni rådene
Rådene ungdommene formulerte, er:
Å prioritere ressurser til kollektivtransport i handlingsplanen og rette den mot barn og unges behov. Å gjøre det attraktivt å ansette unge og sikre nok og relevante lærlingplasser i nærmiljøene. Å skape tilrettelagte og inkluderende møteplasser, slik at sosiale behov dekkes også utenfor skolen.
Å utvide skolehelsetilbudet med flere helsesykepleiere, slik at det blir tilgjengelig for lærlinger og elever «uten at det anses som fravær fra undervisningen». Å få de ulike helsetilbudene til å samarbeide tettere, slik at de kan avlaste hverandre og senke ventetiden. Og å informere bedre om hvilke helse- og fritidstilbud som finnes i nærmiljøene.
Å gi ungdom bedre kunnskap om personlig økonomi, «slik at de lærer viktigheten av sparing og unngår dårlige vaner som gambling og uansvarlig pengebruk». Å forebygge rus og kriminalitet ved å styrke tilstedeværelsen av trygge voksne. Og å satse på mentorordninger og arenaer «som gir en utvei til unge som allerede har havnet i kriminelle miljøer».
Ingen penger satt av
Saksframlegget er åpent om begrensningen: «Det er ikke avsatt egne midler eller administrative ressurser til oppfølging av rådene.»
Oppfølgingen må i første omgang skje innenfor eksisterende rammer – gjennom kunnskapsdeling, dialog med kommunene, interne fagsamlinger og koordinering av tiltak som allerede finnes. Nye tiltak må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.
Fylkeskommunedirektøren advarer samtidig mot å lese rådene som ni løsrevne bestillinger. Rådet om flere helsesykepleiere er «ikke bare en bestilling om flere stillinger, men et uttrykk for et underliggende behov for tilgjengelige, trygge voksne i ungdoms egen hverdag». Og: «Leses rådene isolert, mister man både poenget og kunnskapen som ligger bak.»
Flere av rådene krysser dessuten forvaltningsnivåer. Kollektivtransport, videregående opplæring og lærlingplasser ligger innenfor fylkeskommunens mandat, mens skolehelsetjenesten i grunnskolen, NAV og politiet krever samarbeid med kommuner og statlige aktører.
Rapporten inneholder bevisst ingen handlingsplan, men er «ment som et startpunkt for videre dialog, prioritering og oppfølging».
Ungdommene vil ha svar tilbake
Ett prinsipp går igjen på tvers av alle funnene i rapporten, og handler om selve medvirkningen: ungdom «ønsker å bli spurt, lyttet til og involvert før beslutninger tas, og de ønsker tilbakemelding om hva som skjer med innspillene deres».
Prosessen er rettslig forankret i barnekonvensjonens artikkel 12, om at barn har rett til fritt å si sin mening i alle saker som angår dem, og at meningene skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
Videre arbeid følger to spor. Internt er det kalt inn til arbeidsgruppemøte på seksjonsledernivå 2. september. Utad presenteres rapporten for Ungdommens fylkesting 7. til 9. november, og 9. november holdes en fagdag for kommunenes UngData-koordinatorer, folkehelsekoordinatorer og SLT-koordinatorer.
Fylkeskommunedirektørens innstilling er at fylkestinget anerkjenner ungdomsmedvirkning som del av fylkets kunnskapsgrunnlag, tar rapporten til orientering og ber om tverrsektoriell oppfølging.