Nesten 500 matposer i uka i Drammen: «Strengt tatt skulle det ikke være nødvendig»
Kommunedirektøren har kartlagt matutdelingen i Drammen opp mot kommunens eget lovpålagte ansvar. Konklusjonen er at frivillig mathjelp ikke kan erstatte sosialhjelpen – men at behovet er der likevel.
Hovedutvalg for arbeid, aktivitet og inkludering i Drammen møtes i formannskapssalen onsdag 9. september klokka 17, etter en befaring på Jobbhuset fra halv fire. Blant sakene ligger en skriftlig orientering utvalget selv bestilte i vår: om behovet for matutdeling fra frivillige, sett opp mot kommunens lovpålagte ansvar etter sosialtjenesteloven § 18.
Omfanget
Fire organisasjoner deler ut mat i Drammen: Frelsesarmeen i Drammen og Nedre Eiker, Stiftelsen Blå Kors Drammen, Evas Matkasse i regi av Filadelfiamenigheten, og Evangeliesenteret i Mjøndalen.
Frelsesarmeen deler ut mat til 300 husstander én gang i måneden. De tre øvrige deler samlet ut mellom 425 og 490 matposer i uka.
Innholdet er nokså likt fra sted til sted: noe frukt og grønt, tørrvarer, enkelte meieriprodukter, av og til brus og godteri. Saksframlegget er nøkternt om hva det betyr: «Det er lite middagsmat eller pålegg i matposene. Posene bidrar lite til mattrygghet for de som mottar dem, men er et supplement for noen dager, eller gjør at mottakerne kan unne seg noe som de vanligvis ikke har råd til.»
Evangeliesenteret skiller seg ut ved å servere et varmt måltid til alle som henter mat, og får derfor andre varer fra matsentralen – råvarer som gjør det mulig å lage mer proteinrik middag med kjøtt eller fisk.
Behovet varer lenger enn før
Beskrivelsen av det nasjonale bildet er hentet fra en Fafo-rapport fra januar 2026, som sammenligner undersøkelser fra 2023 og 2025. Matutdeling framstår nå som «et varig innslag i det norske velferdssamfunnet».
Mottakerne er en sammensatt gruppe, men med tydelige fellestrekk. Bare 14 prosent er i arbeid, og de fleste av disse jobber deltid eller sporadisk. Omtrent tre av fire er født utenfor Norge, og nyere flyktninggrupper er overrepresentert. Andelen enslige har økt, andelen barnefamilier er noe redusert.
Den tydeligste endringen gjelder varigheten: andelen som har mottatt mathjelp i mer enn to år har økt fra 22 til 38 prosent siden 2023.
I Drammen framheves én gruppe særskilt av flere av organisasjonene: eldre ukrainske flyktninger som står utenfor arbeidslivet. Saksframlegget bekrefter at gruppen også slår ut i sosialhjelpsstatistikken, med en stor økning de siste årene i antall ukrainske flyktninger over 67 år som mottar livsopphold. Flyktninger mellom 55 og 60 år kan få introduksjonsprogram om de ønsker det, men «det er få i denne gruppen som ønsker slik bistand».
Kommunens egen vurdering av seg selv
Den mest direkte passasjen i saksframlegget står i gjennomgangen av sosialtjenesteloven:
«Strengt tatt, skulle det ikke være nødvendig med matutlevering hverken for sosialhjelpsmottakere, folk på uførhetstrygd eller pensjonister. Ingen av disse skal være avhengige av å få utdelt mat.»
Ingen skal leve under sosialhjelpsnormen, og alle har rett på individuell kartlegging og vurdering. Får noen avslag på stønad til livsopphold etter § 18, skal stønad i særlige tilfeller etter § 19 alltid vurderes i tillegg.
Samtidig peker framlegget på grensen for hva NAV kan gjøre: «NAV får bare hjulpet de som de kommer i kontakt med.»
Kommunedirektørens inntrykk er likevel at hovedandelen av dem som henter mathjelp allerede er i kontakt med NAV eller mottar andre kommunale tjenester, og kjenner rettighetene sine. Noen har heller ikke krav etter sosialtjenesteloven, og henter mat som et supplement til husholdningen.
Konklusjonen er at frivillig matutdeling er «et verdifullt supplement», men ikke kan erstatte kommunens lovpålagte ansvar, og at dialogen mellom NAV og organisasjonene bør styrkes – uten at ansvarsdelingen viskes ut.
Mer enn mat
Organisasjonene beskriver selv utdelingen som del av noe større. For Frelsesarmeen er mathjelpen også en møteplass, med åpen kafé og tid til en samtale. Blå Kors prioriterer personer som strever med psykisk helse og rus, samt barnefamilier organisasjonen allerede har kontakt med. Evangeliesenteret retter seg mot rusmisbrukere og folk på vei ut av rus.
Rundt 80 frivillige bidrar til Evas matkasse. Noen av dem er tidligere matmottakere som ifølge koordinatoren «har kommet seg ut av ensomhet på grunn av det sosiale nettverket med frivillige».
Organisasjonene er samstemte om ett ønske: heller gi mathjelp av høyere kvalitet til dem som virkelig trenger det, enn å gi mat til mange. Og de peker på at det trolig alltid vil finnes et behov – livskriser, sykdom, samlivsbrudd og forsinkede utbetalinger skaper akutte situasjoner som det offentlige ikke alltid rekker å møte i tide.
NAV har tidligere deltatt på matutdelinger og gitt veiledning på stedet, men erfaringen var at det ble ressurskrevende sett opp mot antall henvendelser.
Jobb for alle
Utvalget skal også behandle det videre arbeidet med satsingen «Jobb for alle – fordi arbeid virker», som løper til 2030. Kommunedirektøren foreslår at resultatene rapporteres årlig fram til da.
Satsingen har to spor. Jobbhuset, som åpnet i januar 2026, retter seg mot sosialhjelpsmottakere med aktivitetsplikt, og skal få folk raskere i jobb. Det andre sporet handler om kommunen selv som arbeidsgiver – med over 7 000 ansatte – og om å skape flere arbeidsplasser som ikke krever formell utdanning.
Konkret gjelder det blant annet den nye driftsmodellen Facility tjenester i helse og omsorg, organisert i fire avdelinger for kafédrift og matvertordning, drift og service, kontorfaglig arbeid og bemanning. Formålet er å frigjøre helsefaglig tid og samtidig skape arbeid for flere. Kommunen samarbeider også med teknologiselskapet NyBy om en digital plattform for oppgavedeling, med oppstart våren 2026.
I tillegg står orienteringer om samarbeidet med Vestre Viken HF innen psykisk helse, rus og avhengighet, og om kommunens arbeid med CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Møtet inneholder også politikeropplæring i psykososial beredskap og håndtering i kriser.