Drammen advarer i Oslofjord-høringen: ambisjonene vokser ikke i takt med pengene
Kommunen støtter regjeringens nye plan, men mener at målene om renere avløp i praksis betyr høyere kommunale gebyrer. Og den er kritisk til å flytte dispensasjonsmyndigheten i strandsonen til statsforvalteren.
Hovedutvalg for tekniske tjenester i Drammen møtes i formannskapssalen torsdag 10. september klokka ni, etter en befaring i Styrmoes vei. Ti saker står på lista – de fleste dispensasjonssaker, men den mest prinsipielle er kommunens høringssvar til regjeringens forslag til ny Oslofjordplan for 2026–2030.
«Ambisjonsnivåene vokser ikke i takt med finansieringsmulighetene»
Kommunedirektøren er generelt positiv til planen, som viderefører innsatsområdene fra 2021-planen, men innfører målbare mål med frister. Det tydeligste forbeholdet gjelder økonomi.
Innsatsområdet om å redusere utslipp fra kommunalt avløp krever oppgradering av renseanlegg og reduksjon av fremmedvann og overvann, som blant annet betyr separering av ledningsnettet. Kommunedirektøren mener dette vil kreve en større økning i rammene, både økonomisk og administrativt, enn planen legger til grunn – og at «i praksis må kommunale avgifter økes for å følge prinsippet om selvkost».
Deretter beskrives skvisen: gebyrveksten har vært stor de siste årene, det er betydelig politisk press for å begrense den «for å dempe belastningen på innbyggerne i dagens dyrtid», samtidig som rensekravene skjerpes gjennom nasjonalt regelverk og et kommende revidert avløpsdirektiv. «Dette skaper en utfordrende situasjon, fordi ambisjonsnivåene ikke vokser i takt med finansieringsmulighetene.»
Kommunen ber om at staten tar større ansvar med både økonomi og kompetanse, og foreslår konkret en statlig tilskuddsordning for å få fortgang i tilknytning til kommunalt nett i sårbare områder.
Kritisk til å miste dispensasjonsmyndigheten
Kommunedirektøren er uttrykkelig kritisk til ett av forslagene i planen: at myndigheten til å gi dispensasjon i strandsonen midlertidig kan flyttes fra kommunene til statsforvalteren, for kommuner i sone 1 som ikke følger opp de statlige planretningslinjene i sin praksis.
Innvendingen er todelt. For det første framstår kriteriene «som uklare og skjønnsmessige», og det er vanskelig å se hvilke objektive terskler som skal utløse en myndighetsoverføring. For det andre krever dispensasjonssaker konkrete og stedsspesifikke vurderinger som forutsetter lokalkunnskap – om planhistorikk, områdets funksjon og konsekvensene av det enkelte tiltaket.
Om slam, båtvrak og fiskeforbud
Høringssvaret inneholder også flere praktiske innspill.
Om tømming av sandfang beskriver kommunen et problem overordnede myndigheter bør hjelpe til med å løse: i dag tømmes sandfang i stor grad ved å spyle og suge opp slammet, men spylingen virvler opp slam, og for å rekke over alle kummene må vannet i noen tilfeller slippes tilbake. Det kan gi periodevis økte utslipp fra overvannsnettet.
Om opplagsplasser for fritidsbåter støtter kommunen forslaget om en ny lokal forskrift, men mener det også burde vurderes krav til andre steder der båter rutinemessig vedlikeholdes – for eksempel marinaer der båter spyles før de fraktes videre.
Det mest utførlige innspillet gjelder kasserte fartøy. Kommunen mener utredningen bør omfatte en ordning for eldre og større fartøy, slik at de kan leveres inn uten kostnad for eieren. Slike fartøy gir i mange tilfeller store utgifter for kommunene ved at de synker, og eieren er vanskelig å finne i ettertid. Poenget er at gamle fartøy kan være både kostbare å holde i stand og dyre å levere til opphugging – og at det da er «fare for at eiere av slike båter velger å etterlate og/ eller senke fartøyet for å slippe unna kostnadene med et registrert eierskap». Kommunen advarer om at et obligatorisk båtregister også kan øke sjansen for at fartøy «forsvinner».
Om friluftsliv trekker kommunen fram at Kystsonenettverket og statens ordning med juridiske kurs om forvaltning av strandsonen har vært nyttige, og ber om raskere statlige avklaringer og midler når særlig viktige eiendommer kommer på markedet.
Om fiskeforbudet skriver kommunedirektøren at det er «svært inngripende for friluftslivet», men at målet på sikt er en fjord som er mer attraktiv for fritidsfiske – og at det trengs bedre informasjon til befolkningen om forbudet og hvorfor det er innført.
Tilstanden i fjorden
Planen selv slår fast at den økologiske tilstanden i Oslofjorden samlet er «moderat», mens den kjemiske tilstanden er «dårlig». Mye har skjedd siden 2021, men tiltakene har ikke vært tilstrekkelige.
De nye målene er å redusere nitrogentilførslene til et nivå som gir god tilstand, i første omgang fram mot 2033, stanse videre nedbygging av strandsonen til sjø og av gruntvannsområder, øke restaurert areal betydelig innen 2030, og forbedre fjordens kjemiske tilstand innen 2030.
Planen er ikke juridisk bindende, og «pålegger ikke nye eller utvidete oppgaver for kommuner og fylkeskommuner utover det som følger av gjeldende lover og forskrifter». Kommunedirektøren påpeker likevel at mange av tiltakene kommunen er gitt ansvar for, i praksis er en konkretisering av arbeid som allerede er lovpålagt.
Padelbane på fabrikktaket – mot byantikvarens råd
Utvalget skal også ta stilling til en søknad om å etablere en padelbane på taket av Brodahls gummivarefabrikk på Grønland, ved siden av den eksisterende tennisbanen.
Anlegget er tenkt utført i glassvegger og åpne nettinggjerder med metallrammer, fire meter over takflaten, med et nett over banen for å hindre at baller kommer på avveie. Resten av takarealet mot trappeamfiet skal møbleres med plantekasser og sittemøbler. Begrunnelsen fra søkeren er å tilby aktiviteter i området og samtidig hindre annen uønsket bruk av takflaten.
Bygningen ligger i kulturmiljøet «S5 Union – Papirbredden» og er registrert med høy verneverdi, klasse B, i den lokale kulturminneregistreringen. Byantikvaren er negativ, og mener anlegget «vil virke sjenerende og bidra til å endre bygningens uttrykk», og dermed forringe kulturmiljøets verdier.
Én nabomerknad er kommet inn, med innvendinger om at tiltaket strider mot reguleringsplanen, at det vil gi urimelig mye støy for de nærmeste naboene, og at takarealet som er tilgjengelig for allmennheten blir redusert.
Kommunedirektøren vurderer likevel at tiltaket er tilstrekkelig tilpasset kulturmiljøet, og anbefaler at dispensasjonen innvilges. Saken er ansett som prinsipiell og fremmes derfor politisk.
Andre saker
Utvalget skal sluttbehandle detaljreguleringen for fortau i Korvaldveien, og behandle dispensasjonssaker i Amtmand Breders gate, Ryghseterveien, Styrmoes vei, Mosingveien og en klage på avslag om garasje i LNF-område i Drammensveien.
På lista står også en sak om bylogistikk i Drammen og Lier, og en orientering om årsrapporten fra vannområdene Drammenselva og Breiangen Vest for 2025.