Øvre Eiker vil trekke seg fra felles IT-drift med Drammen etter kostnadstall
Partssammensatt utvalg i Øvre Eiker skal 2. september ta stilling til om kommunen skal fortsette å utrede en felles IT-driftsavtale med Drammen. Kommunedirektøren anbefaler å avslutte det sporet – kontrakten er anslått til 10–15 millioner kroner i året.
Partssammensatt utvalg i Øvre Eiker har møte 2. september 2026, og skal blant annet behandle fire politiske saker.
Vil droppe felles IT-utsetting med Drammen
Kommunestyret vedtok tidligere at fem alternativer for kommunens IKT-tjenester skulle utredes, blant annet outsourcing av IT-driften alene eller sammen med andre kommuner. Øvre Eiker har siden vurdert å delta som opsjonskommune i Drammen kommunes anskaffelse av en ekstern driftsleverandør.
Drammen har anslått kontraktsverdien for Øvre Eiker til mellom 10 og 15 millioner kroner i året, i tillegg til en etableringskostnad på om lag 4 millioner kroner. Kommunen har samtidig beregnet at den kan spare om lag 3,6 millioner kroner i året på redusert bemanning og mindre bruk av konsulenter ved en slik løsning.
Kommunedirektøren anbefaler likevel at Øvre Eiker avslutter arbeidet med å delta i Drammens anskaffelse, og at alternativet «outsourcing av IT-driften i samarbeid med andre kommuner» ikke tas videre i konseptvalgarbeidet. Begrunnelsen er at en felles anskaffelse i stor grad må følge Drammens krav og framdrift, og gir Øvre Eiker liten mulighet til å tilpasse løsningen til egne behov og økonomiske rammer. Kommunedirektøren understreker at ren outsourcing av IT-driften alene, uten samarbeid med Drammen, fortsatt kan bli utredet videre.
Barnevernet mottok 461 bekymringsmeldinger i 2025
Utvalget skal også ta tilstandsrapporten for barneverntjenesten i 2025 til orientering. Tjenesten mottok 461 bekymringsmeldinger i fjor, som gjaldt 247 barn – 5,8 prosent av alle barn mellom 0 og 17 år i kommunen. Det er 28 færre meldinger enn i 2024, men Øvre Eiker ligger fortsatt klart over landsgjennomsnittet på 4 prosent og fylkessnittet på 4,5 prosent.
De fleste meldingene gjaldt barn mellom 6 og 12 år, som skiller seg fra landet ellers der de fleste bekymringsmeldingene gjelder ungdom mellom 13 og 17 år. I 2025 bodde 54 barn i kommunen i fosterhjem, 46 av dem under kommunal omsorg og 8 som frivillig tiltak, i tillegg til 11 ungdommer i fosterhjem som ettervernstiltak. Barnevernprosjektet, som er en del av kommunens masterplan for omstilling, skal etter planen legge fram konkrete forslag til hvordan kostnadene i tjenesten kan reduseres i løpet av høsten.
Høringssvar om nye regler for interkommunalt samarbeid
Kommunen skal også vedta et høringssvar til Kommunal- og distriktsdepartementets forslag til endringer i reglene om interkommunalt samarbeid, med frist 1. oktober. Departementet foreslår blant annet at kommunale oppgavefellesskap som er egne rettssubjekter skal kunne få delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak, slik at flere kommuner lettere kan samarbeide om oppgaver som barnevern, helse- og omsorgstjenester og byggesaksbehandling.
Kommunedirektøren støtter i hovedsak forslaget, men peker på at det reiser prinsipielle spørsmål om lokaldemokratisk styring og ansvarsplassering, siden beslutningsmyndighet flyttes fra folkevalgte organer i den enkelte kommune til interkommunale enheter. Det pekes også på uklarheter rundt taushetsplikt og informasjonsdeling mellom kommunene og et slikt oppgavefellesskap.
Kort orientering om masterplanen
Den siste saken er en kort orientering til formannskapet, som politisk styringsgruppe, om iverksettingen av kommunens masterplan for omstilling. Kommunedirektøren melder at aktiviteten har vært redusert i sommer, og at prosjektgruppen for det samlede prosjektprogrammet foreløpig nedskaleres, mens de enkelte delprosjektene fortsetter. Barnevernsprosjektet er i gang, med oppstartsmøte med det innleide konsulentselskapet Agenda Kaupang 21. august.