46 reguleringsplaner i Hemsedal står som «utgått» – men har fortsatt rettsvirkning
Hemsedal vasker planarkivet. Et trafikklyssystem skal sortere 116 gjeldende reguleringsplaner i dem som kan leve videre, dem som bør rettes ved neste byggesak, og dem som bør oppheves.
Oppgåveutvalet for kommuneplanen sin arealdel i Hemsedal hadde møte i kommunestyresalen mandag 24. august klokka ni. Én sak sto på lista – den samme som utvalget fikk seg forelagt i juni, og som den gang ble tatt til orientering fordi medlemmene ville drøfte innholdet i partigruppene først. I innkallingen står det kort og greit: «Ta med matpakke. Kommunen stiller med kaffi og te.»
Hva planvask er
Saken gjelder «planvask» – en systematisk gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner, gjort som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel 2024–2036. Advokatfirmaet Holth & Winge og Multiconsult har bistått med metodikken, og har levert et notat datert 3. juni.
Tallene forklarer hvorfor arbeidet er satt i gang. Hemsedal har 116 gjeldende reguleringsplaner. 56 av dem er vedtatt etter plan- og bygningsloven av 1985 eller eldre lovgivning. I tillegg er 46 planer registrert som «utgått/erstattet».
Det er den siste gruppen som gir det mest konkrete problemet: planer med status «utgått/erstattet» kan fortsatt ha rettsvirkning så lenge de ikke er formelt opphevet. Saksframlegget anbefaler derfor å rydde opp i disse samlet, gjennom kommuneplanprosessen.
Grønt, gult og rødt lys
Planene sorteres etter en trafikklysmodell. Grønt lys betyr at planen anses som god nok og videreføres som den er. Gult lys betyr at planen har mangler eller avvik og bør revideres – men kommunen tar ikke initiativ til endring selv. I stedet blir tiltakshavere informert om at planen bør revideres når de søker om noe. Rødt lys betyr at planen er utdatert eller i strid med overordnet plan, og vurderes opphevet eller innarbeidet i arealdelen.
Begrunnelsen for at eldre planer havner i søkelyset, er sammensatt: mangelfullt kunnskapsgrunnlag om naturfare, klima og naturmangfold, svak sammenheng med dagens lovverk, urealiserte utbyggingsreserver og mulig konflikt med dagens arealpolitikk.
Arbeidet er delt i puljer. Pulje 1, som er hovedfokus nå, omfatter de eldste planene. Pulje 2 og 3 følges opp etter at arealdelen er vedtatt.
Restarealer etter unøyaktige plangrenser
Den første gruppen planer som foreslås opphevet, er eldre planer der nyere regulering var ment å dekke dem, men der plangrensene ikke ble trukket presist nok. Det ligger da igjen striper og flekker av gammel plan.
Det gjelder Bekkedalen bustadfelt, der restarealene foreslås tatt inn i arealdelen som sentrumsformål, Bakkestølen del 1 og Storelia, der restfeltene legges inn som LNF og delvis som bebyggelse og anlegg, og Trøim sør, som tas inn som bebyggelse og anlegg i tråd med gjeldende kommuneplan.
Hyttefelt med én og to ubebygde tomter
Den neste gruppen er gamle hytteplaner der det står igjen svært få ubebygde tomter, og der bestemmelsene er utdaterte eller mangelfulle. Her foreslås planene tatt inn i arealdelen som LNF spredt bebyggelse for fritidsbebyggelse, slik at kommuneplanens bestemmelser overtar for reguleringsbestemmelsene.
Sju planer er listet opp: Storeskar nordre med én ubebygd fradelt tomt, Store Joleim med to utleiehytter knyttet til en landbrukseiendom hvorav én er bygd, Hølto og Bakkestølen del II som begge er ferdig utbygd, Ragnhildset og Holdeskaret H1_HagaHolde med to gjenstående fritidstomter hver, og Krøsleino og Preinsrud med én.
Saksframlegget er tydelig på at det finnes et alternativ til å videreføre restpotensialet: kommunen kan ta det ut helt eller delvis.
To planer der utbyggingen bør revurderes
To planer skiller seg ut, fordi det ikke bare handler om opprydding. For Bjøberg, Slettevatn og Bjøberg hyttegrend er innvendingene reelle arealkonflikter: villrein, myr og krav om skredfareutredning. På den ene planen viste en skredrapport i forbindelse med en byggesak at tomta ikke var byggbar uten store og kostbare sikringstiltak.
Forslaget her er å gi grunneierne mulighet til å vurdere om enkelte tomter kan flyttes til annet egnet areal – men da som et nytt planforslag, ikke som en videreføring av den gamle planen. Utbyggingspotensialet i begge planene er ennå ikke fradelt.
Det videre arbeidet
Kommunedirektørens innstilling er kort: «Det arbeides videre iht. punkt 7.» Det punktet inneholder blant annet at utvalget slutter seg til trafikklysmodellen, at kommunen ikke initierer planendring for gule planer annet enn for sine egne, at planene i pulje 1 følges opp i kommuneplanprosessen, og at de 46 utgåtte planene og den gamle kommunedelplanen for Markegardslia–Lykkja oppheves formelt gjennom samme prosess.
Notatet fra Holth & Winge og Multiconsult bygger på en utredning laget for Kommunal- og distriktsdepartementet i 2024, og på forskningsprosjektet «Operasjon planvask», finansiert av Norges forskningsråd. Som en del av arbeidet ble det holdt et arbeidsverksted i kommunen 8. juni, med både ansatte og folkevalgte til stede.