Nesbyen fastsetter makspris på landbrukseiendom – 4,6 mill. lavere enn takst
Nesbyen har brukt en ny lovhjemmel til å fastsette makspris på en landbrukseiendom, 4,6 millioner lavere enn takstmannens vurdering. Saken gjelder et generasjonsskifte i familien som eier gården, og er en av de første i sitt slag i Hallingdal.
Hovedutvalg for plan og utvikling i Nesbyen skal 3. september ta stilling til en makspris for en stor landbrukseiendom, i det som er en av de første sakene i Hallingdal der kommunen bruker en lovhjemmel som først i fjor ble tatt i bruk.
Ny lovhjemmel uten ferdig veiledning
Konsesjonsloven ble endret i 2025 slik at en selger av landbrukseiendom kan be kommunen om en bindende forhåndsgodkjenning av prisen, før kjøperen søker om konsesjon. Endringen kom etter et politisk forslag i Stortinget uten forutgående høring, og ifølge saksframlegget finnes det ennå ikke tilstrekkelig veiledning om ordningen fra Landbruks- og matdepartementet, og lite informasjon å hente fra Statsforvalteren. Landbruksdirektoratet har nylig avklart at en slik forhåndsgodkjenning regnes som en saksforberedende utredning og ikke et enkeltvedtak, og at det derfor ikke er klagerett på avgjørelsen. Kommunene i Hallingdal har i fellesskap bestemt at slike saker skal legges fram for politisk utvalg, ikke avgjøres administrativt.
Familietransaksjon med krav om å selge unna
Bakgrunnen for saken er at grunneieren, som eier flere landbrukseiendommer i Nesbyen som utgjør en samlet driftsenhet på 3 535 dekar, ønsker å overføre eiendommen innad i familien som ledd i et generasjonsskifte. Overføringen henger sammen med et tidligere konsesjonsvedtak der grunneieren fikk vilkår om å selge unna andre landbrukseiendommer først. Vilkårene ble klaget inn for Statsforvalteren og noe justert, men i hovedsak opprettholdt.
4,6 millioner lavere enn takst
Grunneieren har lagt fram en verdivurdering fra en autorisert takstmann fra april 2025, som anslo en samlet verdi på 19 660 000 kroner. Kommunen er etter loven pålagt å gjøre sin egen, uavhengige verdivurdering, og har kommet fram til en maksimalpris på 15 071 100 kroner dersom våningshuset og garasjen på en utskilt boligtomt følger med, eller 12 401 400 kroner uten disse – mellom 4,6 og 7,3 millioner kroner lavere enn takstmannens tall. Kommunen begrunner den lavere summen med at en konsesjonsrettslig verdivurdering skal sikre en «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling» på landbrukseiendommer, og derfor skiller seg fra en ordinær takst. Blant annet er det ikke satt verdi på regulert areal eller potensiell utleie av gamle støler uten dokumentert leieinntekt, siden loven bare tillater at faktiske og lovlige inntekter legges til grunn. Begge verdivurderingene er unntatt offentlighet av hensyn til forretningsmessige forhold, men selve saken og maksimalprisen er offentlig.