Kautokeino skal gi høringsinnspill til forslag om nasjonalt senter for fornorskingsurett
Formannskapet i Kautokeino skal 15. september gi innspill til førsteutkastet av en nasjonal utredning om et kompetansesenter for fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Selve sakspapirene fra kommunen inneholder ingen egen vurdering – bare det nasjonale utkastet, som formannskapet skal ta stilling til i møtet.
Formannskapet i Kautokeino skal i møte 15. september 2026 behandle en høring om et førsteutkast til en nasjonal utredning: «Om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett». Kautokeino er en av mange kommuner og institusjoner som er invitert til å gi innspill før fristen, som går ut samme dag som møtet. Kommunens eget saksframlegg har ingen utfylt bakgrunn, vurdering eller innstilling – feltene i saksdokumentet står tomme, og det som ligger til grunn for behandlingen er kun selve det nasjonale utkastet på 94 sider.
Bakgrunnen: Stortingets oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten
UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede hvordan et slikt senter kan organiseres, som en oppfølging av Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i november 2024. Senteret skal ifølge mandatet ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid knyttet til fornorskingspolitikken og dens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og skal utvikles i dialog med disse gruppene. Kautokeino er selv hjemsted for to sentrale samiske kompetanseinstitusjoner som er omtalt i utredningen: Samisk høgskole og Samisk arkiv.
Forslag: stiftelse med fagenheter, hovedkontor i Tromsø
Faggruppen bak utredningen går inn for at senteret organiseres som en stiftelse med en desentralisert modell, med egne fagenheter for samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske forhold. Lokaliseringen av den samiske fagenheten er ikke fastsatt i utkastet – faggruppen mener dette bør avgjøres i dialog med Sametinget og samiske institusjoner. Den skogfinske fagenheten foreslås lagt til Norsk skogfinsk museum på Svullrya i Innlandet. Senterets administrative enhet, som blant annet skal koordinere en foreslått årlig sannhets- og forsoningsuke med 12. november som sannhets- og forsoningsdag, foreslås lagt til Tromsø, etter en vurdering der også Oslo ble vurdert.
Faggruppen anslår at senteret i en oppstartsfase bør ha 10–12 årsverk, og på lengre sikt et minimumsnivå på 25–30 årsverk for varig drift, eventuelt opp mot 50–60 årsverk ved full drift. Formidling er foreslått som senterets høyest prioriterte oppgave, foran forsoningsarbeid, forskning og dokumentasjon, og formidlingen skal skje på norsk og på nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk og kvensk.
Uenighet i faggruppa
Faggruppemedlem Eva Josefsen støtter ikke førsteutkastet slik det foreligger, og har levert dissens på fem punkter. Hun mener blant annet at samer, kvener/norskfinner og skogfinner bør omtales som «premissgivere» som selv definerer sine kunnskapsbehov, ikke bare som grupper senteret skal ha innflytelse over, og at samenes rett til selvbestemmelse etter FNs urfolkserklæring betyr at Sametinget må ha en avgjørende stemme i beslutninger om den samiske delen av senteret. Et mindretall i faggruppen har på denne bakgrunn fremmet et alternativt forslag til organisering, som tar samenes status som urfolk som utgangspunkt.
Andre nasjonale minoriteter
Utredningen vurderer også om tatere/romanifolk, romer og jøder bør omfattes av senterets arbeid, som egne kapitler om deres erfaringer med assimilering, utestenging og forfølgelse. Utkastet er sendt ut for innspill med frist 15. september 2026, og faggruppen skal levere den endelige utredningen til Kunnskapsdepartementet 15. november, før den sendes på ordinær offentlig høring.