Gjøvikregionen vedtok høringssvar om kjernekraft, kollektivtrafikk og Oslofjorden
Det interkommunale rådet for Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land vedtok i august fire høringsuttalelser til staten, og sakene står også på sakslisten til rådets møte 18. september sammen med en orientering fra regionsjefen.
Gjøvikregionen interkommunale politisk råd (IPR) er et samarbeid mellom kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land. I møtet 28. august 2026 vedtok representantskapet fire høringsuttalelser til staten, og sakene står også på sakslisten til rådets neste møte 18. september.
Vil ha mer kollektivtrafikk rundt Mjøsa
Rådet vedtok en høringsuttalelse til Innlandet fylkeskommunes handlingsplan for kollektivtransport 2027–2030, der Gjøvikregionen går inn for det mest ambisiøse av fylkeskommunens tre økonomiske scenarioer, kalt «pluss»-alternativet. Uttalelsen ber om at Mjøsregionen blir et prioritert område for et sammenhengende kollektivsystem, at bybusstilbudet i Gjøvik styrkes, og at det etableres en direkte bussforbindelse til Oslo lufthavn Gardermoen. Fylkeskommunen har selv regnet ut at det svakeste alternativet, «minus», kan bety 42–48 prosent kutt i det ordinære rutetilbudet og om lag 1,8 millioner færre kollektivreiser i året.
Støtter enklere regler for interkommunalt samarbeid – med ett unntak
Rådet vedtok også et høringssvar til regjeringens forslag til endringer i kommunelovens regler om interkommunalt samarbeid. Gjøvikregionen støtter forslaget om at kommunale oppgavefellesskap skal kunne få myndighet til å fatte enkeltvedtak, blant annet innenfor barnevern, sosiale tjenester og byggesak – noe som i dag krever den mer tungvinte vertskommunemodellen. Rådet støtter derimot ikke forslaget om strengere krav til organisering av slike fellesskap, blant annet et krav om egen administrativ leder, og mener det kan gjøre samarbeidsformen mindre attraktiv i praksis.
Kjernekraft: bygg kunnskap, men ikke forsink annen kraftutbygging
I høringssvaret til NOU 2026:4 «Kjernekraft i Norge?» tar ikke Gjøvikregionen stilling for eller mot kjernekraft, men mener Norge bør bygge kunnskap, kompetanse og regelverk slik at framtidige beslutninger kan tas på solid grunnlag. Rådet understreker at regionen allerede har utfordringer med kraft-, effekt- og nettkapasitet, og at arbeidet med kjernekraft ikke må forsinke nettutbygging og annen kraftproduksjon som kan løses raskere. Blir kjernekraft aktuelt, mener rådet at Mjøsa som drikkevannskilde må vurderes grundig, og at kommuner og regioner må få en tydelig rolle tidlig i en eventuell lokaliseringsprosess, med prinsipper for lokal verdiskaping og ringvirkninger.
Oslofjorden og videre arbeid
Rådet vedtok i tillegg en høringsuttalelse til regjeringens forslag til ny Oslofjordplan, der Gjøvikregionen – som ligger i Mjøsas nedbørsfelt mot Oslofjorden – ber staten ta et større økonomisk ansvar for avløp og nitrogenrensing, etterlyser mer ressurser til tilsyn, og ber om en tydeligere kobling mellom Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter og nasjonal forskning på ferskvann. Rådet er i tillegg i gang med et strategiarbeid for interkommunalt samarbeid i regionen, der kommunedirektørene nå er bedt om å legge fram en felles sak for kommunestyrene om ambisjoner og prioriteringer for det videre arbeidet.
På møtet 18. september får representantskapet i tillegg en orientering fra regionsjefen, blant annet om videregående opplæring i regionen og nedleggelsen av Østlandssamarbeidet.