Hamar vil kalle seg et regionalt kraftsenter for mat, landbruk og bioøkonomi
Utvalg for næring og kultur i Hamar skal 10. september gå gjennom nye utkast til kapitler i den reviderte strategiske næringsplanen, som blant annet skal gi Hamar en tydeligere rolle som handelsby, kunnskapsby og landbruksby fram mot 2032.
Utvalg for næring og kultur i Hamar møtes 10. september på Parkgården. Størstedelen av møtet er satt av til gjennomgang av utkast til kapitler i den reviderte strategiske næringsplanen, samt en felles orientering om handlings- og økonomiplanen for 2027-2030 for alle tre hovedutvalgene.
Fem «byer» skal beskrive Hamars næringsprofil
Administrasjonen har lagt fram utkast til fem kapitler som skal bygge opp den reviderte næringsplanen: Handelsbyen, Administrasjonsbyen, Kunnskapsbyen, Kulturbyen og Landbruksbyen. Hvert kapittel er bygget opp rundt spørsmålene «hva mener vi med dette», «hvor er vi nå», «hvor vil vi» og «hvordan kommer vi dit», etter mal fra kommuneplanens samfunnsdel. Planen skal være en revisjon av gjeldende næringsplan, ikke en helt ny plan, med tidshorisont fram mot rundt 2032.
I utkastet til kapittelet om Handelsbyen Hamar pekes det på at kommunen med sine om lag 34 000 innbyggere fungerer som handelssentrum for rundt 80 000 mennesker i regionen, fordelt på tyngdepunktene sentrum, CC Hamar, Maxi og Midtstranda. Administrasjonen foreslår å bruke det såkalte ABC-prinsippet for å styre hvor ulike typer virksomheter bør lokaliseres, og peker på at Hamar taper handel både til netthandel og til handelsområder utenfor kommunen.
Utkastet til kapittelet om Kunnskapsbyen viser til at Hamar har en høyt utdannet befolkning og nest høyest plassering i kommunebarometeret på dette området, men peker samtidig på udekkede kompetansebehov innen blant annet IT, teknologi, bygg og anlegg og industri. Kapittelet trekker også fram sirkulærøkonomi, og felt som spill, gaming og digitale opplevelser, som mulige nye satsingsområder.
I kapittelet om Landbruksbyen foreslår administrasjonen å posisjonere Hamar som et «regionalt kraftsenter for mat, landbruk og bioøkonomi», der landbruket forstås som langt mer enn tradisjonell jordbruksproduksjon og kobles til teknologi, foredling, forskning og beredskap for matsikkerhet.
Kapittelet om Kulturbyen er foreløpig bare delvis skrevet. Utvalget drøftet i augustmøtet hva begrepet skal bety i en næringsplan, og landet på at kulturbyen her først og fremst handler om kulturens betydning for næringsutvikling og verdiskaping – gjennom ringvirkninger for handel, servering og reiseliv fra kultur- og idrettsarrangementer – og ikke skal fungere som en ny kulturplan. Administrasjonen arbeider videre med teksten basert på utvalgets innspill, og skal legge fram status, mål og virkemidler i et senere møte.
Utvalget skal i møtet gi innspill til retning og innhold i utkastene, i tillegg til å vurdere om det oppdaterte faktagrunnlaget og SWOT-analysen som følger saken bør suppleres med mer data.