Innlandet har 6 800 kilometer fylkesvei og et etterslep på 7–8 milliarder – nå framskyndes 85 millioner
Mer enn 60 prosent av fylkets 1 250 bruer er eldre enn 50 år. På et digitalt møte 31. august skal fylkestinget vedta å bruke ubrukte midler på seks tiltak som kan gjennomføres raskt.
Fylkestinget i Innlandet møtes digitalt på Teams mandag 31. august fra klokka 13 til 14.30. To saker står på lista: forsering av utbedringsprogrammet for fylkesvei, og en søknad om fritak fra politiske verv.
Landets største fylkesveieier
Saksframlegget gir en nøktern beskrivelse av hva Innlandet forvalter. Fylket er landets største fylkesveieier med rundt 6 800 kilometer vei, hvorav omtrent 3 500 kilometer også er omkjøringsruter for riksveinettet. Det er om lag 1 250 bruer på veinettet, og mer enn 60 prosent av dem er eldre enn 50 år.
Vedlikeholdsetterslepet er grovt anslått til mellom sju og åtte milliarder kroner.
Årsakene beskrives som sammensatte: mange veier har for lav bæreevne og er ikke dimensjonert for dagens trafikk, særlig ikke for den økte andelen tungtransport. I tillegg kommer klimaet. «Klimaendringer bidrar til raskere nedbryting, med hyppigere fryse-/tineperioder vinterstid og mer ekstremnedbør sommerstid», heter det – noe som gir økte skader på dekke, bærelag og dreneringssystemer.
Rammen som ikke ble prisjustert
Handlingsprogrammet for fylkesveier 2026–2029 ble vedtatt i oktober 2025 med en samlet ramme på 3 450 millioner kroner, det fylkeskommunen selv kaller «et historisk løft». I tillegg brukes mellom 210 og 230 millioner kroner årlig på dekkelegging.
Men rammen har ikke fått prisjustering fra forrige økonomiplan. Den beholdes på 3 450 millioner i 2026-kroner, og saksframlegget er åpent om konsekvensen: «Det kan bety at enkelte tiltak må kuttes eller forskyves avhengig av prisutviklingen i markedet 2025–2026.»
82 millioner som står ubrukt
Av totalrammen ble 392 millioner kroner satt av til et eget utbedringsprogram for å ta igjen forfall på det eksisterende veinettet. I juni vedtok fylkestinget å bruke 310 millioner av dette – 302 millioner til investeringstiltak på ti fylkesveier og åtte millioner til akutte tiltak. Da står 82 millioner igjen.
Samtidig viser prognosen fra juni at den samlede investeringsporteføljen ligger an til et mindreforbruk på rundt 50 millioner kroner.
Fylkeskommunedirektøren foreslår å bruke de 82 millionene, pluss 3,4 millioner fra mindreforbruket, til å framskynde mindre investeringstiltak – til sammen 85,4 millioner kroner, med gjennomføring i 2026 og 2027.
Begrunnelsen har to sider. Tiltakene skal kunne gjennomføres raskt, slik at trafikantene får nytte av dem, og «anleggsbransjen gis muligheter til å få flere oppdrag i et vanskelig marked». Ved å se drift, vedlikehold og utbygging i sammenheng skal gjennomføringen bli kostnadseffektiv «etter godt nok-prinsippet».
Seks tiltak i fem kommuner
Pengene fordeles slik: Gausdal får 23,8 millioner kroner til en strekning med stabilisering og nytt dekke. Etnedal får 22,4 millioner til punktvis utbedring, drenering og nytt dekke. Eidskog får 14,6 millioner til utbedring med forsterkning og nytt dekke. Nordre Land får 11,2 millioner til forarbeider med tanke på dekkelegging, og Åsnes like mye til dekkelegging på områder som er forsterket med fresemasse. Til slutt settes 2,2 millioner av til utskifting av rekkverk i hele fylket.
Tidligere i år er det gjennomført to investeringstiltak: på fylkesvei 2410, Kollsvegen i Gjøvik, til om lag 10,1 millioner kroner, og på fylkesvei 2534, Nordlivegen i Østre Toten, til om lag 9,5 millioner. Disse ble tatt inn i dekkeleggingskontrakten og finansieres ved å omdisponere midler fra bruprogrammet, der det ligger an til mindreforbruk i år.
Hovedutvalg for samferdsel behandlet saken 26. august og vedtok fylkeskommunedirektørens innstilling enstemmig. Forseringen for 2026 skal innarbeides i budsjettjusteringssaken til fylkestinget i oktober, og forseringen for 2027 i økonomiplanen for 2027–2030.
Går av på grunn av ny jobb
Den andre saken gjelder en søknad om fritak fra politiske verv. Amund Røhr Heggelund (SV) søker om fritak fra 20. september og ut valgperioden, med henvisning til kommuneloven § 7-9.
Han tiltrer 21. september som direktør for politikk og kommunikasjon i Plan International Norge. I søknaden gir han to grunner: stillingen innebærer personalansvar og betydelig reisevirksomhet, og «det er også et ønske fra arbeidsgiver at jeg ikke innehar folkevalgte verv ved oppstart for å unngå habilitetsutfordringer i utførelsen av jobben».
Fylkeskommunedirektøren legger vekt på at den nye stillingen ble tilbudt etter at han påtok seg vervene, slik at forpliktelsene ikke var kjent på valgtidspunktet, og vurderer at vilkårene for fritak er oppfylt.
Heggelund har vært representant i fylkestinget og i hovedutvalg for utdanning, og vararepresentant i fylkesutvalget, i KS fylkesmøte og i Breheimen nasjonalparkstyre. Fylkesutvalget vedtok 25. august enstemmig, etter forslag fra Bjørnar Tollan Jordet (SV), at Sigrun Elisabeth Kristoffersen (SV) rykker opp som fast representant i fylkestinget og overtar de øvrige vervene, med One Granli Enerud som ny vara i hovedutvalg for utdanning.