Innlandet vil utsette utslippskravene på byggeplasser – men stemte ned alle Sp-advarslene
Fylkesutvalget ba om ett års utsettelse og lavest mulig opptrapping. Seks forslag fra Sp og KrF om distriktshensyn, kostnader og beredskap falt.
Fylkesutvalget i Innlandet møttes på Fylkeshuset i Hamar tirsdag 25. august, fra klokka 12 til kvart over to. Alle 15 representantene var til stede, og ni saker ble behandlet. To av dem var høringssvar der utvalget delte seg tydelig.
Ni forslag fra Sp og KrF, ingen vedtatt
Regjeringen har foreslått standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser, med høringsnotat av 12. mai. Fylkesutvalgets svar ble kort: innføringen bør utsettes fra 1. januar 2027 til 1. januar 2028, kravene bør innføres etter laveste opptrappingsplan – 5 prosent i år 1, stigende til 30 prosent i år 4 – og administrasjonens faglige anbefalinger til de enkelte paragrafene følger som eget følgeskriv.
Begrunnelsen for utsettelsen er at innføring ikke kan skje før metodikk og verktøy for måling og rapportering av energibruk er klart, utprøvd og standardisert. Skjer det likevel, vil det etter fylkeskommunens syn gi «stor risiko for økt klimautstlipp, usikkerhet og kostnad for både oppdragsgivere og entreprenører».
Det mest oppsiktsvekkende i saken er hva som ikke kom med. Aud Gunnhild Hove (Sp) fremmet på vegne av Sp og KrF seks forslag – en ny innledning og fem nye punkter. Alle falt, de fleste med tre mot tolv stemmer.
Innledningen ville slått fast at fylkeskommunen støtter formålet, men mener forskriftsforslaget ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til teknologi, geografiske forskjeller, markedssituasjon og forskjeller i aktørenes størrelse. Et annet forslag pekte på at manglende nettkapasitet og ladeinfrastruktur i seg selv kan hindre at kravene oppfylles. Et tredje krevde økonomiske analyser av merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner, sett opp mot etterslepet på fylkesveier og investeringsbehovet i vann og avløp, og at staten kompenserer.
De to siste var de skarpeste. Sp og KrF ville advare mot at forskriften kan favorisere store entreprenører og svekke små og mellomstore lokale leverandørers mulighet til å konkurrere om anbud, på grunn av høye investeringskostnader. Og de ville advare mot at det kan svekke beredskapen: «Man har sett under ulike hendinger, som f.eks. Hans, at det er avgjørende viktig med lokal tilstedeværelse av leverandører som raskt kan trå til ved ras, flom og oversvømmelser.» Forslaget falt med tre mot tolv.
Også MDG og SV kom til kort. Johannes Wahl Gran (MDG) foreslo at måling og rapportering knyttes til enkle, eksisterende systemer for maskintimer og transportkilometer i tråd med DFØs veiledere, framfor «komplisert og kostnadsdrivende måling av faktisk energibruk» – nettopp for å hindre at lokale små og mellomstore bedrifter ekskluderes. Forslaget fikk tre stemmer og falt.
Fremskrittspartiets to representanter stemte mot alle de vedtatte punktene i høringsuttalelsen.
«Virkemidlene står ikke i forhold til problemets størrelse»
Den andre høringssaken gjaldt utredningen om den nye velferdskommunen. Innlandet deler analysen av utfordringsbildet, men mener de foreslåtte virkemidlene ikke står i forhold til problemets størrelse.
Kjernen i innvendingen er at når hovedutfordringen er mangel på arbeidskraft, må løsningene handle om hvordan arbeidskraften organiseres, kvalifiseres og brukes – ikke primært om nye prosjekt- og støtteordninger. Frivillige ressurser kan supplere kommunenes arbeid, men ikke erstatte behovet for kvalifiserte fagpersoner.
Fylkesutvalget peker samtidig på den raske teknologiske utviklingen og de store internasjonale investeringene i blant annet kunstig intelligens og robotisering, som kan gi bedre tjenester med mindre bruk av arbeidskraft. Et tillegg fra Joakim Ekseth (H), fremmet på vegne av Ap, H og MDG, ber staten legge bedre til rette for rask innføring og skalering av velferdsteknologi, kunstig intelligens og digitalisering, og gjennomgå «regelverk, finansieringsordninger og profesjonsgrenser som unødvendig hindrer teknologi, innovasjon og hensiktsmessig oppgavedeling». Det ble vedtatt med fjorten mot én stemme; Rødt stemte mot.
Et forslag fra Frp, enstemmig vedtatt, slår fast at kommunene må sikres økonomisk handlingsrom til å håndtere kostnadene i omstillingsfasen – gjennom langsiktige og forutsigbare rammer og større lokalt handlingsrom, framfor nye øremerkede prosjekt- og tilskuddsordninger.
Ett forslag fra Sp og KrF falt: at utvalget også burde se på hvordan organiseringen av helseforetakene påvirker tjenestene i kommunene, med henvisning til de 19 helsefellesskapene som ble opprettet fra 2021. Det fikk seks stemmer mot ni.
Kortere saker
Fylkesutvalget fordelte 400 000 kroner fra tilskuddsordningen for samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner: 300 000 til Kirkens SOS Innlandet, 50 000 til Eritreisk forening i Hamar og Ringsaker og 50 000 til Ups & Downs Hedmark og Oppland. De resterende 100 000 kronene av rammen settes på fond til fordeling i 2027.
I saken om bosetting av flyktninger i 2027 la utvalget de nasjonale kriteriene til grunn for anbefalingen til IMDi. Et tillegg fra Ekseth om at det skal legges særlig vekt på kommunenes evne til å gi flyktninger reelle muligheter for «varig arbeid og selvforsørgelse», ble vedtatt med tretten mot to stemmer – SV og Rødt stemte mot.
Avtalene om bysamarbeid for areal- og transportplanlegging ble fornyet for Sel, Nord-Fron, Gjøvik, Nord-Aurdal, Vestre Toten og Kongsvinger, og fylkesordføreren fikk fullmakt til å undertegne. Frp stemte mot et tillegg om at samarbeidet også skal bidra til attraktive bo- og arbeidsmarkeder og gode rammebetingelser for næringsutvikling.
Til Lom kommunes reviderte samfunnsdel for 2026–2038 er fylkeskommunen samlet sett positiv, og beskriver planen som godt tilpasset kommunens størrelse og realistisk i møte med de demografiske utfordringene. Kommunen anbefales å prioritere tydeligere mellom målene, utvikle flere målbare indikatorer og legge opp til en bredere medvirkningsprosess ved neste revisjon, særlig av barn og unge, frivilligheten og næringslivet. Et tillegg om å understreke betydningen av det kommunale handlingsrommet i arealforvaltningen ble vedtatt mot SVs og Rødts stemmer.
Fylkesutvalget etablerte også en støtteordning for internasjonalt samarbeid med tre innsatsområder – kapasitetsbygging, prosjektutviklingsstøtte og medfinansiering – finansiert av budsjettmidlene til internasjonalt samarbeid og med evaluering i 2029. Handlingsprogrammet for frivillighetsstrategien 2026–2030 ble vedtatt, med et tillegg om årlig orientering til hovedutvalg for kultur.
Til slutt fikk Amund Røhr Heggelund (SV) fritak fra alle sine verv for resten av valgperioden, blant dem plassen i fylkestinget og i hovedutvalg for utdanning. Sigrun Elisabeth Kristoffersen (SV) rykker opp i fylkestinget og overtar de fleste av vervene.