Sivilombudet ga Lillehammer alvorlig kritikk for å bruke over et år på en hastesak – nå skal kontrollutvalget høre forklaringen
Kontrollutvalget i Lillehammer møtes 7. september. Kommunedirektøren skal orientere om etterlevelsen av boligsosialloven, og utvalget avgjør om det bestiller en forvaltningsrevisjon av integreringsarbeidet – to år etter at foranalysen ble skrevet.
Kontrollutvalget i Lillehammer kommune møtes i Birkebeinersalen på rådhuset mandag 7. september, med en dagsorden som strekker seg fra klokka ni til to. Utvalget skal blant annet ta stilling til om det skal bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens integreringsarbeid, og få status på den bestilte undersøkelsen av bekymringsfullt skolefravær.
Kritikk fra Sivilombudet
Møtet åpner med en serie orienteringer fra kommunedirektøren. Den første gjelder etterlevelsen av boligsosialloven, og er ført opp i innkallingen med henvisning til kritikk fra Sivilombudet på grunn av lang saksbehandlingstid på en søknad om bolighjelp. Formuleringen i sakslista er «alvorlig kritikk mot kommunen – brukte over et år på hastesak».
Kommunedirektøren skal i samme bolk orientere om evalueringen og oppfølgingen av en gjennomført beredskapsøvelse, og om planen for å følge opp et tilsyn med innhenting av politiattester.
Integrering: to år siden foranalysen
Sakens tyngdepunkt er saken om integrering av flyktninger. Sekretariatet innstiller på at kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon med hovedvekt på introduksjonsprogrammet.
Forhistorien er lang. Kontrollutvalget behandlet en foranalyse om integrering allerede i desember 2024, og vedtok da å be om en orientering fra kommunedirektøren før det tok stilling til en full revisjon. Orienteringen kom i juni 2025, og administrasjonen ga uttrykk for at det var litt tidlig å gjennomføre en forvaltningsrevisjon, siden tjenesten nettopp var omorganisert. Nå har det gått nesten to år.
Foranalysen konkluderte med at situasjonen for flyktninger i Lillehammer tilsvarer situasjonen ellers i landet: lavere inntekt, lavere sysselsettingsgrad og dårligere helse enn befolkningen for øvrig. Blant utfordringene informantene pekte på, var myndighetenes stadige endringer, usikkerhet for ukrainere, at ukrainere behandles som «vestlige» og ikke som flyktninger, et læringssenter preget av stor vekst på kort tid, behov for flere praksis- og arbeidsplasser, et mangelfullt tilbud til sårbare grupper, økende antall enslige mindreårige asylsøkere som søker familiegjenforening, og manglende skoletilbud til ungdom i lokalmiljøet.
Sekretariatet peker på et tidsmoment som kan bli avgjørende: 2027 er valgår, og ved sen bestilling risikerer man at det er et nyvalgt kontrollutvalg og kommunestyre som får rapporten til endelig behandling.
Skolefravær: rapport ventes tidlig i 2027
Forvaltningsrevisjonen om bekymringsfullt skolefravær ble bestilt i september 2025, med oppstart i 2026 og rapport ønsket tidlig i 2027. Revisor stiller i møtet og gir status.
Undersøkelsen har fire problemstillinger: om skolene følger opp kommunale føringer for forebygging og håndtering, hva som kjennetegner saker der de tilbudte tiltakene ikke treffer elevens behov, hvordan skolene registrerer fravær og hva tallene sier om omfang og mønstre, og om kommunens internkontroll gir ledelsen nok informasjon til å oppdage og rette svakheter.
Registreringspunktet er verdt å merke seg: for at fraværstallene skal si noe pålitelig, må registreringen være konsistent og korrekt, og revisjonen skal derfor vurdere om skolene faktisk har entydig praksis for å registrere fravær. Rammen er anslått til mellom 350 og 600 timer.
Kommunestyret har kuttet kontrollbudsjettet to år på rad
Utvalget skal også vedta sitt eget budsjettforslag for 2027: 3,94 millioner kroner totalt, fordelt på 500 000 kroner til utvalgets egen drift, 440 000 kroner til Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet KO og 3 millioner kroner til Innlandet Revisjon IKS.
Tabellen i saksframlegget viser et mønster. For 2026 foreslo utvalget 3 925 000 kroner; kommunestyret vedtok 3 710 478. For 2025 foreslo utvalget 3 800 510; kommunestyret vedtok 3 781 000. Faktisk resultat i 2025 ble 3 955 364 kroner, altså over begge.
Saksframlegget beskriver hvorfor dette ikke er en likegyldig detalj: god praksis tilsier at kommunestyret får kontrollutvalgets budsjett til særskilt behandling dersom det foreslås en annen ramme, fordi et kutt foretatt av kommunedirektøren eller formannskapet – som begge er underlagt kontrollutvalgets kontroll – bør realitetsbehandles i kommunestyret. Kontrollutvalget har forsøkt å få saken fram som egen sak et par år. I år legges den ikke fram slik.
Utvalget har begrenset med midler, men rammen på drøyt 800 timer tilsier ifølge sekretariatet at det er rom for ett prosjekt til ved siden av skolefraværsundersøkelsen.
Ikke et klageorgan
Protokollen fra forrige møte, 17. juni, inneholder en prinsipiell avklaring. En innbygger som tidligere hadde henvendt seg om håndteringen av byggesaker, ønsket å møte i kontrollutvalget for å legge fram sin sak. Utvalget avklarte at det ikke åpner for at innbyggere stiller i møtene for å fremme egne saker, siden det verken er et klageorgan eller har myndighet til å overprøve kommunale vedtak. Kontrollutvalget behandler ikke enkeltsaker, og undersøkelser bestilles normalt på systemnivå.
Under referatsaker skal utvalget også orienteres om at forvaltningsrevisjonen om Lillehammer Olympiapark er utsatt, og ta en dialog om de gjenstående møtene høsten 2026.