Lillehammer krever kraftig kutt i kommunens andel av Kunsthall Innlandet
Den eksterne kvalitetsvurderingen ble tatt til etterretning, og flertallet slo fast at kommunens økonomiske eksponering må ned betydelig.
Kommunestyret i Lillehammer møttes i Birkebeinersalen på rådhuset torsdag 27. august, fra klokka 18 til 22. Seks saker sto på lista, i tillegg til fem grunngitte spørsmål til ordføreren. Én sak – kommunal drift av nytt sykehjem – ble utsatt til neste møte.
Kunsthallen: flertallet gikk lenger enn Høyre ville
Den mest omstridte saken var forprosjektet for Kunsthall Innlandet, som var sendt til ekstern kvalitetsvurdering. Marianne Gunnerud (H) fremmet et alternativforslag på vegne av Høyre, Venstre og KrF. Forslaget slo fast at prosjektet «i for liten grad har adressert hvordan drifts- og kapitalutgifter over tid kan dekkes», og at kommunens kostnader i et bearbeidet prosjekt måtte bli vesentlig mindre enn i skisseprosjektet. Samtidig ville forslagsstillerne uttrykke at kommunen er positiv til en økonomisk bærekraftig videreutvikling og utvidelse av Lillehammer kunstmuseum.
Kommunestyret valgte innstillingen i stedet, i begge de omstridte punktene. Punkt 1 ble vedtatt med 24 mot 15 stemmer, punkt 3 med 23 mot 16. Skillelinjene fulgte ikke posisjon og opposisjon: Arbeiderpartiet, Rødt, Pensjonistpartiet, Frp og Senterpartiet sto samlet bak innstillingen, mens Høyre, Venstre, INP og KrF stemte for alternativet. SV og MDG delte seg mellom de to voteringene.
Vedtaket innebærer at kommunestyret tar konklusjonen i kvalitetsvurderingen til etterretning og oversender den til Stiftelsen Lillehammer Museum som tilbakemelding på forprosjektet, med anmodning om å vurdere anbefalingene i det videre arbeidet. Punkt 3 er det økonomisk førende: en eventuell framtidig involvering fra kommunen «må innebære en betydelig redusert økonomisk eksponering». Kommunen følger prosjektet videre og vurderer de økonomiske konsekvensene som del av den ordinære økonomiske planleggingen.
Terje Kongsrud (V) reiste selv spørsmål ved sin habilitet fordi han arbeider i den seksjonen i Innlandet fylkeskommune som behandler tilskudd til kunstmuseet og andre kulturinstitusjoner. Kommuneadvokaten vurderte ham som habil, og kommunestyret sluttet seg enstemmig til vurderingen.
Ingen ekstra penger til barnehager i økonomisk uføre
Kommunestyret slo fast som prinsipp at Lillehammer ikke tildeler særskilt tilskudd til barnehager utelukkende fordi de har økonomiske vanskeligheter. Samtidig ble kommunedirektøren bedt om å sikre at den totale barnehagekapasiteten videreføres, slik at kravet til full barnehagedekning blir ivaretatt, og kommunestyret understreket at alle barnehager reelt skal likebehandles uavhengig av eier og eierform.
Astrid Gaassand (Frp) forsøkte først å utsette saken med henvisning til at det manglet økonomiske opplysninger og en vurdering av hva en eventuell nedleggelse av én barnehage ville bety. Utsettelsesforslaget fikk tre stemmer fra Frp og INP og falt. Gaassands tilleggsforslag om at alle barn i kommunen til enhver tid skal ha mulighet til barnehageplass fikk de samme tre stemmene. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Fartsgrensene på Mjøsa: 100 meter ble stående
Ny forskrift om fartsgrenser på Mjøsa ble vedtatt slik den forelå, datert 3. juni. Marius Sunde (MDG) foreslo å utvide sonen der fartøy ikke kan gå raskere enn fem knop nær land fra 100 til 200 meter, og å innføre samme begrensning innenfor 200 meter fra grensen til naturreservater og verneområder i innsjøen, uavhengig av avstanden til land. Forslaget fikk fem stemmer fra Rødt, MDG og Kongsrud (V), og falt.
Reguleringsplanen for Vingnesenga ble enstemmig sluttbehandlet med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-12. Også her falt et MDG-forslag – Sundes krav om to sykkelparkeringsplasser under tak per boenhet fikk fire stemmer.
Den reviderte samarbeidsavtalen for det interkommunale arkivet IKA Opplandene ble enstemmig vedtatt. Eva Marie Meling Mathisen (R) fratrådte som inhabil etter kommuneloven § 11-10 andre ledd, ettersom hun har vært saksbehandler i kommunen ved forberedelsen av nettopp denne saken. Hun hadde ingen vara til stede, og saken ble avgjort av 38 representanter.
Bensinprisene og startlånene
Knut Arne Vassdokken (Ap) spurte ordføreren om hvorfor drivstoff er dyrere i Lillehammer enn i sammenlignbare kommuner. Ordfører Hans Olav Sundfør svarte at han ikke har holdepunkter for ulovlig prissamarbeid, men at enkelte aktører kan sies å ha en dominerende markedsposisjon helt lokalt. Han mente det var rimelig å be aktørene om informasjon om prisnivå og prisutvikling sammenlignet med de andre bykommunene rundt Mjøsa. Viser et datagrunnlag systematisk høyere priser i Lillehammer, vil det være naturlig å oversende det til Konkurransetilsynet.
Jørgen Damskau (SV) spurte hvorfor Lillehammer har langt færre søkere til startlån enn Hamar. Ordføreren oppga at avslagsandelen var 40 prosent i første tertial og 34 prosent i andre, og at den vanligste avslagsgrunnen er at søkeren ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til både lånet og en egnet bolig i kommunen. Av forsøksordningen for førstegangsetablerere kom det 20 søknader i 2025; seks fikk finansieringsbevis, og tre av dem endte i boligkjøp. Sju søknader ble trukket, i hovedsak fordi søkerne hadde søkt på feil ordning. Rammen fra Husbanken er derfor redusert til 15 millioner kroner for 2026. Et boligsosialt kontor er under etablering i sektor helse og velferd, og lederstillingen skal lyses ut.
Tilsyn med politiattester
Ane Tosterud Holte (Ap) tok opp Statsforvalterens tilsyn med kravet om politiattest ved ansettelser i grunnskolen og SFO. Tilsynet varte fra 15. desember 2025 til det ble avsluttet 7. juli i år. Tre forhold ble påpekt: at kravet om politiattest ikke framgikk av enkelte utlysningstekster, at kommunen ikke kunne redegjøre for hvordan den sikrer at attestene ikke er eldre enn tre måneder, og svakheter i internkontrollen. Ordføreren understreket at avvikene handler om rutinene, ikke om at lovkravet faktisk er brutt – i de tilsettingssakene som ble kontrollert, var det dokumentert at politiattest var framvist. Kommunen har oppdatert maler, innført internkontroll og laget et årshjul for oppfølging.
Øystein Lauen (SV) spurte hva kommunen vil med Postgården i Kvartal 22. Ordføreren viste til at arbeidet med reguleringsplaner er delegert til plan- og miljøutvalget, med unntak av sluttvedtaket, og at han ikke kan forskuttere resultatet av en reguleringsprosess. Han pekte likevel på tre hensyn: at bygningsmassen har typiske trekk fra OL-arkitekturen på 1990-tallet som må ivaretas, at fortetting nær stasjonsområdet er ønskelig, og at det er en fordel om en reguleringsplan kombinerer flere formål. Fra 2022 til i dag er det behandlet fire dispensasjoner fra Byplanen og 15 fra reguleringsplaner i kommunen samlet.
Christian Nilsen (Ap) spurte om alternative utdanningsløp for helsefag. Ordføreren opplyste at elleve personer avla fagprøve som helsefagarbeider i kommunen i 2026, alle med karakteren bestått meget godt, og at ni av dem fortsetter i faste stillinger. Kommunen ser ikke behov for egne pilotprosjekter på feltet nå, men følger utviklingen.
Møteprotokollen godkjennes i neste møte.