Os ligger 5,8 millioner over budsjett – formannskapet setter av halvannen time til nye tiltak
ROBEK-kommunen starter møtet med å gå gjennom økonomien sammen med virksomhetslederne. På sakslista står også et forslag om å felle mer elg.
Formannskapet i Os møtes i Nystuggu på kommunehuset torsdag 3. september klokka 8.30. De første halvannen timen går med til en gjennomgang av økonomistatusen og en drøfting av nye tiltak sammen med virksomhetslederne, før de åtte sakene på lista behandles.
Merforbruk på 5,8 millioner
Os er ROBEK-kommune, og kommunedirektøren legger derfor fram månedlige statusrapporter for økonomi og sykefravær. Rapporten per 26. august viser at virksomhetene har et merforbruk på 5,8 millioner kroner, og at «flere tiltak må settes inn». Rapportene fra hver enkelt virksomhet, med tilhørende tiltak, legges fram i møtet. Innstillingen er at rapporten tas til orientering og følges opp med tiltakene som presenteres samme dag.
Månedsrapporten skal omfatte rapport fra alle virksomheter, prognose for årsresultatet, avviksanalyse mot budsjett, forslag til tiltak for å stoppe merforbruket og en oversikt over gjennomføringen av allerede vedtatte tiltak.
I samme møte behandles et nytt samlet økonomi-, finans- og innkjøpsreglement, utarbeidet i fellesskap med Røros kommune med sikte på likelydende reglementer i de to kommunene. Det som tidligere har vært tre separate dokumenter, samles i ett. Finansdelen er kvalitetssikret av Revisjon Midt-Norge, slik forskriften krever før kommunestyret kan vedta det. Det nye reglementet opphever økonomireglementet fra 2022, finansreglementet fra 2021 og anskaffelsesreglementet fra 2017.
Minstearealet for elg foreslås ned fra 4 000 til 3 000 dekar
Den nye viltressursloven trådte i kraft 1. juli i år, og krever at kommuner som vil kreve inn fellingsavgift for elg og hjort, gjør det gjennom lokal forskrift. Os har ikke dette forskriftsfestet, og må derfor vedta en ny forskrift. Kommunedirektøren foreslår samtidig å endre minstearealet.
Begrunnelsen er beitepresset. Administrasjonen har fraveket minstearealet med inntil 50 prosent hvert av de fire siste årene for å ta unna veksten i elgbestanden. Det har gitt noe høyere uttak, men ikke nok – bestanden vokser fortsatt, og registreringer viser økt beitetrykk på både furu og de såkalte ROS-artene rogn, osp og selje. «Beitepresset er for høgt, spesielt i de østlige delene av kommunen», heter det i saksframlegget, som legger til at presset på ROS-artene er for høyt i hele kommunen.
Kommunedirektøren viser til at konsekvensene av overbeite kan ta tiår å rette opp, og at kommunen bør forvalte etter føre-var-prinsippet. Forslaget er å beholde minstearealet på 4 000 dekar i Tufsingdalen viltstellområde, og senke det til 3 000 dekar i resten av kommunen. Lavere minsteareal gir høyere kvote. Grunnen til at Tufsingdalen holdes utenfor, er at det allerede er stort rom for å ta ut en høyere andel dyr der med dagens minsteareal. Bestandsplanen for valdet er bare godkjent for to år, slik at avskytingen kan justeres underveis.
Fellingsavgiftene foreslås videreført på statens makssatser. I jaktåret 2025 var de 370 kroner for elgkalv, 620 for voksen elg, 290 for hjortekalv og 480 for voksen hjort. Avgiftene går inn i kommunens viltfond, som dekker ettersøk og håndtering av skadet vilt og fallvilt. Det er ikke adgang til å kreve fellingsavgift for rådyr – arten kommunen har flest oppdrag på. Uten forskriften vil kostnadene til fallviltarbeid måtte belastes driftsbudsjettet.
Innlandet fylkeskommune er positiv til revideringen, men påpekte i høringen at slike endringer normalt må fastsettes innen 15. mars, og at det ikke går tydelig fram om Os har fått dispensasjon fra fristen. Kommunedirektøren svarer at kommunen ikke har fått dispensasjon, at saksmengden gjorde det umulig å behandle saken tidligere, og at kommunene generelt har hatt svært kort tid på forskriftsendringen – «dette er noe Landbruksdirektoratet burde tatt enda mer hensyn til». Administrasjonen har tatt opp problemet med direktoratet «uten å få gehør».
Fylkeskommunen anbefalte også at skiller i minsteareal defineres etter naturlige skillelinjer i terrenget, som vassdrag eller snaufjell, framfor valdnavn. Kommunedirektøren er enig i prinsippet, men beskriver det som en krevende jobb: valdgrensene er satt etter jaktrettshavernes egne ønsker om tilhørighet gjennom mange år, og en opprydding i små jaktvald omtales som «et langt lerret å bleke».
Vann og avløp: lav fornyelsestakt og økte gebyrer
Hovedplanen for vann og avløp 2027–2031 er en revisjon av planen fra 2021, og samler vannforsyning, avløp, klimatilpasning, beredskap og administrasjon i ett dokument. Planen peker på kapasitetsutfordringer i deler av vannforsyningen, behov for å oppgradere avløpsrenseanlegg, lav fornyelsestakt på ledningsnettet og skjerpede krav til beredskap og sikkerhet.
Tiltakene innebærer betydelige investeringer. Etter selvkostprinsippet skal de dekkes fullt ut av abonnentene, og saksframlegget slår fast at gjennomføringstakten og investeringsnivået «vil kunne gi økte gebyrer for vann- og avløpstjenestene over tid». Økt aktivitet kan også kreve flere folk på VA-området.
To mindre gebyrsaker henger sammen med dette. Ved behandlingen av budsjettet for 2026 ble gebyrene for kontroll og tilsyn med spredte avløpsanlegg ikke tatt inn i regulativet slik forutsatt. Kommunedirektøren foreslår å rette opp dette med satser på 320 kroner for både helårsbolig og fritidsbolig, med virkning fra vedtaksdatoen 3. september. I tillegg varsles det at omregningsfaktoren for abonnenter uten vannmåler foreslås økt fra 1,2 til 2,5 i regulativet for 2027, for å stimulere flere til å installere vannmåler.
Kommunen har også flere private vannverk, og enkelte av dem har spurt om kommunen kan overta driften fordi kravene er krevende å oppfylle. Os har ikke hatt retningslinjer for slike overtakelser. Kommunedirektøren foreslår å vedta «Retningslinjer for kommunal overtakelse av private vannverk» og innlemme dem i hovedplanen, slik at alle henvendelser behandles likt.
Kommunal bolig ut for salg
Formannskapet behandler også salget av en kommunal bolig i Kvervillen. Boligen har et betydelig oppgraderingsbehov, og administrasjonen vurderer at de nødvendige investeringene er høye sett opp mot kommunens økonomiske handlingsrom. Forventet salgspris er anslått til 1,6 millioner kroner. Netto salgsinntekt skal etter kommunestyrets vedtak i juni settes av til et investeringsfond for boligutvikling. Nabohuset ble tidligere solgt etter kommunens «leie til eie»-prinsipp.
Under orienteringer står årets lønnsoppgjør og status i utredningen om Fosenrein. En sak om IKT-samarbeid mellom Røros, Os og Holtålen – et kommunalt oppgavefellesskap – ettersendes mandag 31. august.