Åmot skal behandle ny jaktforskrift og søknad om å bruke dyrket mark til Birkebeinerrennet
Hovedutvalget for landbruk og utmark i Åmot har en sakliste preget av jakt, ulv og arealbruk, med forslag om ny fellingsavgift-forskrift og en søknad om å bruke jordbruksareal til parkering under Birkebeinerrennet.
Hovedutvalget for landbruk og utmark i Åmot skal 21. september behandle flere saker knyttet til jakt, rovdyr og bruk av jordbruksareal. Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret vedtar en ny forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og rådyr, minsteareal og fellingsavgift. Bakgrunnen er en ny viltressurslov som trådte i kraft 1. juli 2026 og som krever at fellingsavgift for elg og hjort forankres i forskrift dersom kommunen skal kunne kreve inn slik avgift. Fellingsavgiften har til nå vært fastsatt administrativt. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av dagens ordning, mens spørsmålet om å redusere minstearealet for hjort fra 20 000 til 10 000 dekar utsettes til en egen høringsrunde med frist 15. januar 2027.
Dyrket mark til Birkebeinerrennet
Utvalget skal også ta stilling til en søknad fra Birken AS om å omdisponere inntil 17 dekar dyrket mark på eiendommen gbnr. 23/1, blant annet for å tilrettelegge parkering og skyttelbusstrafikk under Birkebeinerrennet. Kommunedirektørens innstilling er å gi samtykke til omdisponeringen, med vilkår om at matjordlaget ivaretas slik at arealet kan tilbakeføres til jordbruksproduksjon dersom behovet opphører, og at tillatelsen faller bort om tiltaket ikke er igangsatt innen tre år. Kommunedirektøren skriver at hensynet til jordvern og driftsmessige ulemper i utgangspunktet taler mot omdisponering, men at den store samfunnsnytten Birkebeinerrennet har for næringsliv og lokal identitet veier tyngre.
Ulvemillion-midler til beitelag
Utvalget skal fordele 207 482 kroner i frigjorte midler fra den tidligere statlige tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir. Kommunedirektøren innstiller på at Vestre Åmot Beitelag får 157 803 kroner og Skramstadsetra Beitelag 49 679 kroner, til tiltak som ferister, sperregjerder og sikring av bygninger. Saken var oppe i utvalget i juni, men ble da utsatt fordi tre av utvalgets medlemmer erklærte seg inhabile og de gjenværende ikke var vedtaksføre. Søndre Kjølen Grunneierlag og Åmot Jakt- og Fiskeforening, som også søkte, er ikke foreslått tildelt midler i denne runden.
Referatsaker
I tillegg har utvalget en lang liste referatsaker om allerede fattede administrative vedtak, blant annet fellingstillatelser på hjort for Østre Åmot Utmarkslag og Vestre Åmot Viltlag, jaktkvote på rådyr og hjort for Åmøtet grunneierlag, søknader om bruk av skogfond til veivedlikehold flere steder i kommunen, og konsesjon på erverv av fast eiendom på to gårdsbruk.