Engerdal vil avvikle kommuneskogene som eget foretak og innlemme det i kommunen
Formannskapet i Engerdal skal 1. september ta stilling til om Engerdal kommuneskoger fortsatt skal drives som eget kommunalt foretak, eller innlemmes i den vanlige kommuneorganisasjonen. Samme møte behandler et flyktningregnskap som viser overskudd, og en strid om solkraft ved flyplassen på Sølenstua.
Engerdal formannskap har et tungt møte foran seg 1. september, med saker som spenner fra organiseringen av kommuneskogene til hvor mye kommunen faktisk tjener på å ta imot flyktninger. Flere av sakene skal videre til kommunestyret 15. september for endelig vedtak.
Kommuneskogene kan miste status som eget foretak
Kommunedirektøren foreslår at Engerdal kommuneskoger KF avvikles som eget kommunalt foretak fra 1. januar 2027, og at virksomheten i stedet innlemmes i kommunens ordinære organisasjon. Foretaket forvalter kommunens skog- og utmarksressurser, blant annet skogforvaltning, utmarksforvaltning, arealutvikling og hytteutbygging.
Bakgrunnen er et verbalvedtak fra budsjettbehandlingen for 2026, der kommunestyret ba om en utredning av framtidig driftsform. Utredningen har sett på tre modeller: å videreføre dagens foretak, å innlemme det i ordinær drift, eller å beholde et foretak med mer fleksibel ressursbruk. Kommunedirektøren mener dagens foretaksmodell gir god økonomisk synlighet, men at virksomheten er sårbar fordi den er bygget rundt et lite fagmiljø. Blir forslaget vedtatt av kommunestyret 15. september, videreføres ansatte, eiendeler og forpliktelser i kommunen, og det skal etableres et klart organisatorisk skille mellom kommunens myndighetsutøvelse og dens rolle som grunneier.
Flyktningregnskapet viser 12,5 millioner i pluss
Kommunestyret ba i juni om en regnskapsmessig analyse av Engerdal kommunes rolle som vertskommune, driftsoperatør og bosettingskommune for flyktninger og asylsøkere. Analysen som nå legges fram, viser at kommunen i 2025 hadde beregnede inntekter på 42,4 millioner kroner og beregnede utgifter på 29,9 millioner kroner, altså et beregnet positivt resultat på 12,5 millioner kroner.
I inntektene inngår et beregnet innbyggertilskudd på 6,6 millioner kroner knyttet til om lag 120 folkeregistrerte personer. Holdes dette tilskuddet utenfor, siden det er en del av kommunens generelle rammefinansiering og ikke øremerket flyktningarbeidet, er nettoresultatet på om lag 5,9 millioner kroner. Om lag 27,5 årsverk er identifisert eller beregnet innenfor mottaksdrift og kommunale tjenester til flyktninger og asylsøkere. Kommunedirektøren understreker at enkelte indirekte kostnader og deler av ressursbruken ikke har latt seg tallfeste, og at resultatet for 2025 ikke uten videre kan legges til grunn for senere år, siden statlige tilskudd knyttet til antall barn, deltakere og bosatte kan variere mye. Formannskapet skal ta stilling til om kommunestyret skal ta analysen til orientering.
Solkraft-planer ved flyplassen møter sterk motstand
I arbeidet med kommuneplanens arealdel 2026–2036 skal formannskapet innstille overfor kommunestyret i to saker der høringsuttalelser viser klare motsetninger. Den ene gjelder området SOL1 ved Sølenstua flyplass, der planforslaget åpner for et solkraftanlegg. Femundsundet Eiendom AS, Sølenstua Sameie, Norges Luftsportforbund og Sølenstua Camp & Hytter går alle imot forslaget. De peker på flyplassens betydning for reiseliv og friluftsliv, og på at flystripa har verdi for skogbrannberedskap, luftambulanse og annen samfunnsberedskap som ikke lar seg gjenskape hvis den først bygges ned. Kommunedirektøren mener spørsmålet om SOL1 skal videreføres eller tas ut av planforslaget, er en prinsipiell avveining som bør avklares politisk.
Den andre saken gjelder Jonasvollen (FD12), der planforslaget åpner for om lag 20 nye hyttetomter i tilknytning til eksisterende campingvirksomhet. Her har Statsforvalteren fremmet innsigelse med bakgrunn i reindrift: området ligger innenfor vinterbeitet for Fæmund sitje, og det går en flyttlei nær planområdet. Kommunestyret skal ta stilling til om begge områdene videreføres i planforslaget eller tas ut.
350.000 kroner til å kartlegge natur etter innsigelser
Statsforvalteren i Innlandet har fremmet innsigelse til 14 nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel, med henvisning til manglende kunnskap om naturmangfold – blant annet er det registrert rødlistede arter som mørk brannstubblav og gubbeskjegg i flere av områdene som er satt av til fritidsbebyggelse. Etter dialog med Statsforvalteren og konsulentfirmaet Feste NordØst foreslår kommunedirektøren at kommunestyret bevilger inntil 350.000 kroner fra disposisjonsfondet til naturtypekartlegging, og legger et bestemt alternativ for prioritering av områdene til grunn for den videre oppfølgingen av innsigelsene.
Barnevernet i Trysil og Engerdal: nedgang i antall saker
Den årlige tilstandsrapporten for barneverntjenesten, som Trysil og Engerdal driver sammen, viser ifølge kommunedirektøren en tjeneste som leverer forsvarlige tjenester og som gjennom 2025 har styrket sin organisatoriske og faglige robusthet. For Engerdal har antallet meldinger, undersøkelser og tiltak gått ned sammenlignet med året før, men tallgrunnlaget er lite og utviklingen må vurderes over tid. I samme møte legges det fram en oversikt over kommunens forebyggende tiltak for barn, unge og familier, blant annet URO-handlingskompetanse, BTI-modell, foreldrestøttende tiltak og skolemiljøteam. Kommunedirektøren mener grunnstrukturen for forebyggende arbeid er på plass, men at det største utviklingsbehovet ligger mellom de ordinære lavterskeltilbudene og de mer omfattende tjenestene.
Nei til å refundere gebyr for kalksteinsovnene ved Snerta
Femundselva historielag har søkt om å få refundert et gebyr på 4.100 kroner knyttet til søknadspliktige tiltak ved kalksteinsovnene ved Snerta, et kulturminne laget arbeider med å sikre mot forfall, i stor grad gjennom dugnad. Kommunedirektøren foreslår at søknaden avslås, og at kommunen samtidig slår fast at det ikke etableres noen generell økonomisk støtteordning for vedlikehold av kulturminner i kulturminneplanen. Bevaring skal i hovedsak skje gjennom privat innsats, frivillig arbeid og eksisterende tilskuddsordninger, mens eventuelle kommunale bidrag skal vurderes enkeltvis i de årlige budsjettprosessene.
Kulturprisen og Tiltaksprisen kan bli slått sammen
Kommunedirektøren foreslår å slå sammen Kulturprisen og Tiltaksprisen til én felles hederspris, Engerdalsprisen, fordi de to prisene i praksis overlapper i formål og målgruppe. Målet er en tydeligere og mer synlig utmerkelse som favner både frivillighet, kultur, samfunnsengasjement og nærings- og tiltaksarbeid i kommunen.
Forslag om nye snøskuterløyper sendes på høring
Formannskapet skal ta stilling til om et forslag til revidert forskrift om snøskuterløyper skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Forslaget omfatter blant annet en omlegging av løype 14 via Buvika, en ny løype mellom Drevsjø camping og Gløtvold Handel, omlegging av løype 5 ved Fredheim, en ny innløype fra Rendalen til Snerta, og løype 16 med sideløypene 16a og 16b. For flere av løypene foreslås vilkår som redusert fartsgrense, tydelig merking og avklaring av grunneierforhold før løypene eventuelt vedtas endelig. For løype 17 i Rødalen, som er den mest omdiskuterte, peker utredningen på at den vil gi bedre tilgang til fiskevann og utleiehytter vinterstid, men samtidig påvirke et område Statsforvalteren omtaler som et av de mest brukte og verdifulle friluftslivsområdene i konfliktsakene om løypa.
Også på sakslisten
Formannskapet skal videre ta stilling til søknader om tilskudd fra Femundfondet fra Kvek AS og Kafe EnGer, og førstegangsbehandle kommunale målsettinger for elg og rådyr i Engerdal for perioden 2027–2032.