Trysil sender forslag om 3 prosent turistavgift på høring
Formannskapet i Trysil skal 8. september ta stilling til om kommunen skal legge en ny overnattingsavgift på 3 prosent ut på høring. Avgiften kan gi 15–20 millioner kroner i året til toaletter, stier og beredskap i en kommune med rundt 1 million gjestedøgn og under 6 500 innbyggere.
Stortinget vedtok i fjor sommer en ny lov om besøksbidrag, som ga kommuner adgang til å innføre en overnattingsavgift på 3 prosent av vederlaget for overnatting. Loven trådte i kraft 1. juli i år, og etter vedtak i kommunestyret i fjor høst har kommunedirektøren i Trysil utredet om kommunen kan innføre avgiften. Konklusjonen legges nå fram for formannskapet: kommunedirektøren mener Trysil oppfyller lovens vilkår, og innstiller på at forslag til plan og forskrift sendes ut på offentlig høring.
Et fåtall kommuner kvalifiserer
Loven stiller to vilkår. Kommunen må ha «særlig stor belastning fra reiselivet», og inntektene kan bare brukes til «reiselivsrelaterte fellesgoder». Stortinget har presisert at bare et fåtall kommuner tilfredsstiller belastningskravet, uten å tallfeste grensen nærmere. Saksframlegget viser til at Trysil har om lag 1 million gjestedøgn i året, og at det oppholder seg rundt 50 000 mennesker i kommunen i vinterhøysesongen – mot under 6 500 fastboende innbyggere. Kommunedirektøren mener dette gir en dokumentert belastning på brann- og ulykkesberedskap, legevakt og helsetjenester, natur og ferdsel, samt vei, vann, avløp og renovasjon, og at belastningen er stor nok til å oppfylle lovens krav.
Fem tiltaksområder for pengene
Kommunedirektøren foreslår fem områder pengene kan brukes på: besøksinfrastruktur som toaletter, parkering og stier; natur- og områdeforvaltning som stisikring og overvåking av slitasje; forsterket beredskap ut over det kommunen uansett er pålagt, som legevakt og varsling til besøkende; kunnskapsgrunnlag som besøksanalyser; og informasjon og vertskap som turistinformasjon og digitale løsninger. Bruken av pengene skal vedtas år for år gjennom den ordinære budsjettprosessen, med innspill fra reiselivsnæringen gjennom faste møter i en administrativ dialogarena.
15–20 millioner i vintersesongen
Kommunen anslår at en avgift gjennom hele året vil gi mellom 18 og 25 millioner kroner. Siden 80 prosent av turiststrømmen kommer om vinteren, kan en avgift begrenset til november–april alene gi 15–20 millioner kroner, mot 4–5 millioner for sommermånedene. Kommunestyret kan selv velge om avgiften skal gjelde hele året eller bare enkelte måneder. Ubrukte midler kan ikke dekke underskudd andre steder i kommunebudsjettet, men settes av på bundet fond til senere år.
Kommunedirektørens innstilling er at høringsfristen for planen settes til 15. oktober, med endelig behandling i kommunestyret i november, mens forskriften sendes på høring med frist 3. november. Etter planen skal avgiften først kunne tre i kraft fra 1. januar 2028, og bare etter at planen er godkjent av Nærings- og fiskeridepartementet. Formannskapet har også fått lagt fram et alternativ til innstillingen: å ikke innføre avgiften i det hele tatt.
Idrettsplanen vedtas etter høring i sommer
I samme møte skal formannskapet innstille overfor kommunestyret om sluttbehandling av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2026–2033, etter at planen har vært på høring fra 4. juni til 27. juli. Planen skal blant annet gjøre det mulig å behandle søknader om spillemidler for 2027 senere i høst.
Resten av sakslisten
Formannskapet skal også avgi høringssvar til NOU 2026:9 om et bedre og mer forutsigbart skattesystem, der kommunedirektøren mener endringene i formuesskatt og verdsetting av fritidsboliger kan påvirke Trysil som en av landets største hyttekommuner. Videre skal formannskapet gi høringsinnspill til fylkeskommunens handlingsplan for kollektivtransport 2027–2030, der kommunedirektøren går inn for «scenario 3» som det beste alternativet for Trysil, og ta stilling til om ubrukte midler i kommunens landbruksfond skal tilbakeføres til fondet for å dekke seks ubehandlede søknader om til sammen rundt 675 500 kroner. I tillegg står en ny samarbeidsavtale for IKA Opplandene og oppfølging av et tilleggsforslag til kommunens eierskapsmelding på sakslisten.