Kristiansund stanset betalingen for trygghetsalarm 13. august – rådet krever pengene tilbake
Regelverket har vært feiltolket. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne nøyde seg ikke med orienteringen, men gjorde den om til en sak og vedtok fire krav.
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Kristiansund møttes i formannskapssalen torsdag 27. august klokka ni. Rådet består i hovedsak av representanter for brukerorganisasjoner – Blindeforbundet, Landsforeningen for hjertesyke, Mental Helse, Norsk forbund for utviklingshemmede, Hørselshemmedes landsforbund, Ryggforeningen og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse.
Praksisen som opphørte
Enhetsleder for forvaltning, Anne-Cathrine Grav Olsen, orienterte om trygghetsalarm, rettslig grunnlag og betaling. Beskjeden var kort og utvetydig: «Regelverket har blitt feiltolket og praksisen opphørte 13. august 2026.» Kommunen går nå gjennom berørte saker.
Rådet lot det ikke bli med en orientering. Ildrid Melbye fremmet forslag om å gjøre orienteringssaken om til en sak til behandling, med fire krav – og forslaget ble enstemmig vedtatt.
Kravene er at tildelingspraksisen evalueres og rettes til å være i tråd med regelverket, at kommunen sikrer at ingen betaler urettmessig for tjenesten, at den «betaler tilbake pengene til dem som har betalt for en alarm som skulle vært gratis», og at det gis tydelig og korrekt informasjon til innbyggerne.
Spørsmålet som ligger under, er om alarmen tildeles som helsehjelp eller som et trygghetsskapende tiltak. Er den nødvendig helsehjelp, kan kommunen ikke kreve egenbetaling.
Også egenandelen på BPA
Norges Handikapforbund hadde henvendt seg til rådet om egenandel på praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse. Kommunedirektørens innstilling var at rådet selv tar stilling til saken.
Rådet vedtok enstemmig å be kommunedirektøren orientere om kommunen har beregnet riktig egenandel på timepris for praktisk bistand, slik egenandelsforskriften beskriver.
Det andre spørsmålet går på den individuelle vurderingen: rådet ber om en orientering om «om, og hvordan, kommunen gjør en individuell vurdering av om egenandelen er så høy at man ikke får dekket sitt personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger» – og om folk med vedtak om praktisk bistand i det hele tatt får vite at den muligheten finnes.
Åtte spørsmål til kommunalsjefene
Rådet vedtok også enstemmig å kartlegge hele brukermedvirkningssystemet i kommunen, med åtte spørsmål til kommunalsjefene og svarfrist 1. november.
Spørsmålene går på hvordan medvirkningen er organisert innenfor hvert ansvarsområde, om det finnes retningslinjer for sammensetning og mandat for brukerråd, hvilke prosedyrer som gjelder for valg av dem, hvem som forbereder møtene og setter agendaen, hvordan arbeidet dokumenteres, og om rådene lager årsrapporter – og i så fall hvem som mottar dem.
De to siste spørsmålene er åpne: om kommunalsjefen selv mener medvirkningen kan bli bedre og hva som i så fall vil bli gjort, og om det er andre forhold rådet bør kjenne til.
Mobbing: «Kristiansund kommune skal»
Kommunalsjef for oppvekst Olaug Haugen og skolefaglig rådgiver Vibece Alvheim orienterte om den endelige rapporten fra forvaltningsrevisjonen om skolemiljø og mobbing, som bystyret behandlet i juni.
Historien om hvordan vedtaket ble formulert, er verdt å merke seg. I kontrollutvalget i mai ble det fremmet forslag om at vedtaket burde plassere ansvaret tydeligere hos kommunen, «slik at det ikke bare blir opp til hver enkelt skole å følge opp rapporten». Etter en kort pause ble det enighet om å legge til ordlyden «Kristiansund kommune skal».
Revisjonen peker på seks forbedringsområder: å evaluere hvordan skolene bruker PPT og helsesykepleier i det forebyggende arbeidet, å etablere en enhetlig praksis for når aktivitetsplan skal utarbeides, å innføre rutiner for at skolene informerer elever og foresatte om retten til å melde skolemiljøsaker videre til Statsforvalteren etter at saken er tatt opp med rektor, å styrke det forebyggende arbeidet, og å utnytte PPT- og helsesykepleierkompetansen bedre.
Bystyret la til et sjette punkt etter forslag fra Dina Gaupseth (NML): å sikre at skolene har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre og følge opp kommunens planer og rutiner.
I bystyrebehandlingen ba Anne Berit Røbech Heggem (R) om å få sin habilitet vurdert fordi søsteren hennes har vært med å utføre forvaltningsrapporten. Hun ble enstemmig erklært inhabil.
HC-kort og brukerundersøkelse
Daglig leder Grete Leren Kroknes i Kristiansund Parkering AS orienterte sammen med Alma Velagic om regelverket og forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, og gikk gjennom søknadsprosessen og kriteriene.
Enhetsleder for bo og habilitering, Monica Hansen, orienterte om arbeidet med å utforme en brukerundersøkelse på området, om arbeidsgruppens mandat og om framdriften.
Blant referatsakene lå kommunens høringsinnspill om kutt i prehospitale tjenester i Helse Møre og Romsdal, og høringssvaret til akuttmedisinsk fagplan for Helse Midt-Norge 2026–2030.