Brønnøy vil innføre TryggEst mot overgrep mot sårbare voksne
Minst 22 000 eldre utsettes årlig for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Nå skal kommunen få et system.
Utvalg for helse, oppvekst og kultur i Brønnøy behandlet 26. august forslaget om å innføre TryggEst – en modell for systematisk forebygging, avdekking og håndtering av vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne.
Tallene bak
Med henvisning til Meld. St. 15 anslås det at minst 22 000 eldre personer årlig utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt i Norge.
Studier viser at mellom 6,8 og 9,3 prosent av hjemmeboende over 65 år har vært utsatt for vold eller overgrep etter fylte 65 år, og det antas å være betydelige mørketall.
Ifølge Aldring og Helse skjer vold mot eldre ofte i den enkeltes hjem, og utøves i mange tilfeller av noen den eldre har et nært forhold til – ektefelle, samboer, voksne barn, barnebarn eller uformelle omsorgsgivere.
Også i tjenesten selv
Saksframlegget er eksplisitt på et punkt som sjelden skrives så tydelig i kommunale dokumenter: i enkelte tilfeller kan også ansatte i helse- og omsorgstjenestene være voldsutøveren.
Begrepet vold i nære relasjoner omfatter vold begått av ansatte eller i tjenestesituasjoner, når relasjonen preges av tillit, avhengighet og makt.
Det vises videre til Meld. St. 45, der det framheves at personer med funksjonsvariasjoner har økt risiko for å bli utsatt for overgrep – både i nære relasjoner og i møte med tjenesteapparatet. Gruppen er ofte underrepresentert i statistikken, til tross for høy risiko.
En modell fra Bufdir
TryggEst er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for kommunal håndtering av slike saker. Ordningen retter seg særlig mot voksne som på grunn av funksjonsnedsettelser, sykdom, demens, rusproblematikk, høy alder eller avhengighet av tjenester er særlig sårbare.
Seksti tusen til tre kulturbygg
Utvalget fordelte også kulturmidler i seks ulike kategorier. For lokale kulturbygg innstilles det på 20 000 kroner hver til UL Alltid Fremad, Tørrfiskbrygga SA og Fredheimhytta ved Lidarendes Venner.
Til sammenligning ble 2025-midlene fordelt med 15 000 kroner til to søkere og 10 000 til én, mens to søkere fikk null.
I Brønnøy er det mellom 50 og 70 kulturbygg, avhengig av definisjon. De største er offentlige, mens de fleste er knyttet til ungdomslag, grendelag og husstyrer.
Kommunedirektøren peker på at økt støtte kan «kanalisere frivillighet til kulturlivets hovedhensikt – aktivitet; og ikke anlegg og økonomi».
Seks spørsmål til kommunalsjefen
Orienteringslista viser hva utvalget selv ville vite. Foruten status for høringen om helse- og omsorgsplanen og oppdatering om kulturmidler og tippemiddelsøknader, sto tre spørsmål om skole og barnehage: om kommunen har nok kvalifiserte ansatte etter oppstart av nytt barnehage- og skoleår, om det er full barnehagedekning og hvor mange ledige plasser som finnes, og hvordan arealsituasjonen er ved Salhus barneskole i forhold til antall elever og klasser.
Utvalget behandlet også omsorgsboliger med tilknyttet bemanning etter etableringen av Hestvadet II. Innkallingen er signert leder Liv Oddbjørg Solli i Brønnøysund 19. august.