Vevelstad viltnemnd skal gi to elgvald ekstra fellingstillatelser
Viltnemnda i Vevelstad møtes 15. september for å behandle søknader fra to elgvald om å fravike minstearealet for elg. Bakgrunnen er en økende elgbestand som kommunen mener gir økt risiko for viltulykker og skader på skog og innmark.
Viltnemnda i Vevelstad kommune holder møte 15. september klokken 10.00 på rådhuset. To saker står på sakslisten, begge søknader om å fravike minstearealet for elg med inntil 50 prosent, slik hjorteviltforskriften § 7 åpner for.
Hamnøya elgvald kan felle fem elg
Hamnøya elgvald har under den ordinære tildelingen fått fellingstillatelse på to kalver, én ku og én okse. Kommunedirektøren foreslår at valdansvarlig Hans Anton Andreassen Nergård får innvilget søknaden om fravikelse, slik at det totalt kan felles inntil fem elg i valdet denne sesongen – én ekstra okse i tillegg til den ordinære tildelingen. Hamnøya har et tellende areal på 8600 dekar og er beskrevet som en naturlig geografisk enhet i søknaden.
Kommunen begrunner tildelingen med en økende elgbestand, som gir utfordringer knyttet til trafikksikkerhet, beitepress og jordbruksdrift. Tall som følger saken viser at antall sette elg per jegerdag i Vevelstad har vært relativt stabilt, men har økt fra 2023 og hadde sin høyeste verdi i 2025 – en trend kommunen mener gjelder for hele Helgeland. For Hamnøya spesielt vises det til en betydelig økning i sette elg de to siste årene.
Stokkaelg kan felle tre elg
Stokkaelg elgvald, som har et tellende areal på 3328 dekar, har fra før fått fellingstillatelse på én kalv og én ku gjennom den ordinære tildelingen. Kommunedirektøren foreslår å innvilge søknaden fra valdansvarlig Håvard Vistnes, slik at valdet kan felle inntil tre elg totalt i år, med en ekstra kalv i tillegg til den ordinære tildelingen. Søknaden viser til en stabil til økende elgbestand i valdets område over flere år, og peker på behov for bestandsregulering og reduksjon av beitebelastning på skog og innmark.
I begge sakene konkluderer kommunen med at tiltakene i liten grad påvirker naturmangfoldet, og at det ikke er nødvendig med nærmere vurderinger etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper.