Flakstad sa nei – nå må Vestvågøy og Moskenes skrive avtalen om igjen
Fellesnemnda for Vest-Lofoten møtes 7. september. Ett av sakspapirene er sendt ut med malteksten intakt: «Kommunestyret vedtar å bygge noe nytt ett eller annet sted i kommunen.»
Fellesnemnda for Vest-Lofoten kommune møtes på Moskenes rådhus mandag 7. september klokka 09.00. Ni saker står på sakslista, og den tyngste er en direkte følge av at Flakstad valgte å stå utenfor.
377 mot 204
Forhandlingsutvalgene i Flakstad, Moskenes og Vestvågøy framforhandlet våren 2026 en felles intensjonsavtale, datert 20. april. Den slo fast at den nye kommunen skulle hete Vest-Lofoten og etableres senest 1. januar 2028, og omhandlet verdier og prinsipper, politisk og administrativ organisering, lokalisering av tjenester og føringer for utviklingen videre. Ved den politiske behandlingen ble det samtidig lagt til grunn at avtalen ikke skulle gjelde dersom Flakstad valgte å stå utenfor.
Flakstad holdt rådgivende folkeavstemning 8. juni. Resultatet ble 377 stemmer mot og 204 for. Kommunestyret i Flakstad takket nei til invitasjonen 16. juni.
Dermed faller trepartsavtalen bort som grunnlag. Prosjektleder innstiller på at kommunestyret tar Flakstads beslutning til orientering, at sammenslutningen mellom Vestvågøy og Moskenes videreføres med sikte på etablering 1. januar 2028, at avtalen av 20. april ikke legges til grunn, og at det vedtas en revidert intensjonsavtale mellom de to gjenværende kommunene.
Den nye avtalen skal bygge på den opprinnelige avtalen mellom Vestvågøy og Moskenes, men ta inn formuleringer og prinsipper fra trepartsforhandlingene som fortsatt er relevante, samt et politisk notat fra 17. november 2025 om mulige satsingsområder. Saksframlegget understreker at avtalen skal være et politisk styringsdokument som ikke skaper uklarhet om tidligere kommunestyrevedtak, mens vedtak om organisering, økonomi og virksomhetsoverdragelse fortsatt behandles i de organene som har ansvaret. Saken går videre til kommunestyret 22. september.
Sakspapiret som aldri ble fylt ut
Sak 036/26 skal etter tittelen handle om en plan for gjennomgang av eierstyring og interkommunale samarbeid ved etableringen av Vest-Lofoten. I innkallingen består saken utelukkende av malteksten den skulle ha erstattet.
Under «Sammendrag» står det: «Dersom saken er på mer enn to sider skal det lages et kort sammendrag av hele saken. AI bør benyttes til dette.» Under «Kommunedirektørens innstilling» står veiledningen om at setningen skal peke på hvilket organ som fatter endelig vedtak, med eksemplene «Kommunestyret vedtar at…» og «Formannskapet vedtar….». Saksutredningen inneholder maleksempelet på et sitert vedtak: «Kommunestyret vedtar å bygge noe nytt ett eller annet sted i kommunen» og «Kommunestyret ber rådmannen utrede nærmere ett eller annet.»
Det eneste konkrete i saken er ett vedlegg, med filnavnet «xSakspapir felles». Fellesnemnda har dermed ingen faktisk innstilling å ta stilling til i denne saken.
Kommunevåpen med folkeavstemning – av det rådgivende slaget
Den nye kommunen trenger et eget kommunevåpen, og prosjektleder legger fram en prosessplan for arbeidet. Opplegget er bredt: innbyggere og lokalsamfunn inviteres til å sende inn idéer, en sammensatt jury plukker ut tre finalister med støtte fra heraldisk og designfaglig kompetanse, finalistene bearbeides og presenteres offentlig, og innbyggerne får delta i en rådgivende avstemning.
Arbeidsgruppen setter deretter sammen et beslutningsgrunnlag for fellesnemnda, som innstiller til kommunestyrene. Det er kommunestyrene som fatter det endelige vedtaket. Kommunevåpenet omtales som et varig og juridisk beskyttet symbol.
Parallelt behandles en prosessplan for visuell profil – logo, farger, typografi og retningslinjer for bruk. Den skiller seg fra kommunevåpenet ved å være et administrativt arbeidsverktøy som forvaltes og videreutvikles over tid. Profilen kan utvikles før kommunevåpenet er vedtatt, men ferdigstilles først når våpenet er fastsatt, siden det skal inngå som et element i profilen. Fellesnemnda orienteres underveis, men skal ikke godkjenne detaljer i det visuelle uttrykket.
Styringsdokument og gjøremålsliste
Styringsdokumentet for sammenslutningen legges fram i hvert møte, etter tidligere vedtak i fellesnemnda om at det skal være et dynamisk dokument. Denne gangen er det sist revidert 14. august.
I tillegg foreslås det at en ny og mer detaljert mål- og gjøremålsliste erstatter kapittel 8 i styringsdokumentet. Målene knyttes til konkrete oppgaver og status, strukturert etter prosjektets faser, og listen skal brukes som oppfølgings- og rapporteringsverktøy. Det er også laget en mal for statusrapportering.
Kommunikasjonsplanen for 2025–2028 er oppdatert 14. august, men uten endringer fra forrige versjon. Til den hører en egen forslagsliste, som skal gi både prosjektgruppen og fellesnemnda anledning til å spille inn aktiviteter utover de faste tiltakene.
Fem av sakene har vært innom partssammensatt utvalg for Vest-Lofoten 24. august. Utvalget tok ikke stilling til noen av dem.
Fellesnemnda får til slutt orienteringer fra leder, prosjektleder og delprosjektene, og protokollen fra møtet 15. juni til orientering.