Vågan krevde avtale uten sluttdato – ordføreren i Vestvågøy vil heller la aksjesalget i Lofotkraft ryke
150 millioner kroner til nedbetaling av gjeld og en årlig effekt på 11 millioner sto på spill. Ordføreren innstiller likevel på å si nei til en tidsubestemt samordningsavtale.
Kommunestyret i Vestvågøy hadde møte i kommunestyresalen torsdag 27. august klokka ni, i forbindelse med budsjettkonferansen. To saker sto på lista, og den ene handler om hvor langt et kommunestyre kan binde sine etterfølgere.
Kravet som kom i sluttfasen
Omorganiseringen av Lofotkraft AS har vært behandlet flere ganger i Vestvågøy kommunestyre, som har sluttet seg til en framforhandlet løsning der KLP og MP Pensjon kunne komme inn som medeiere, kombinert med en samordningsavtale mellom Vestvågøy og Vågan som skulle sikre fortsatt kommunal styring.
Etter kommunestyrets behandling, og før gjennomføring i Lofotkrafts generalforsamling, stilte Vågan krav om at samordningsavtalen gjøres tidsubestemt, og at den bare kan sies opp dersom begge kommuner er enige. Den framforhandlede løsningen bygde på fem års bindingstid, hvoretter avtalen ville løpe videre til den eventuelt ble sagt opp.
«Forhandlingsløsninger mellom politisk ledelse i begge kommuner førte ikke fram», heter det i saksframlegget.
Prinsippet mot pengene
Ordføreren innstiller på å avvise kravet, og legger ikke skjul på hva det koster.
Argumentene for å gjennomføre er ført opp først: Vestvågøy ville kunne redusere gjeld, bedre det årlige handlingsrommet og styrke den økonomiske robustheten. Lofotkraft ville fått styrket kapitalbase. Moskenes og de andre mindre eierkommunene ville fått mulighet til å realisere sine eierposter.
Tallene er konkrete. Blir salget gjennomført og 150 millioner kroner brukt til å nedbetale lån, har økonomisjefen beregnet en årlig effekt på om lag 11 millioner kroner i reduserte renter og avdrag. Uten salget står kommunen med 150 millioner kroner høyere gjeld enn forutsatt.
Vestvågøy beskrives som å være i en krevende økonomisk situasjon, i omfattende omstilling, med en strategi om å redusere investeringsnivået og bygge ned lånegjelden. Økonomisjefen mener kommunen kan håndtere bortfallet dersom utviklingen følger økonomiplanen – men at situasjonen er sårbar. Slingringsmonnet anslås til under 10 millioner kroner, «en svært liten avviksmargin i forhold til kommunens samlede driftsvolum». Små negative avvik i lønnsoppgjør, sykefravær, barnevern, ressurskrevende tjenester, renter eller skatteinngang kan da få betydelig virkning.
«Uten et naturlig revisjonspunkt»
Ordførerens motargument er prinsipielt, og formuleres ved å utelukke det saken ikke handler om: «Det er ikke fordi KLP er feil partner. Det er ikke fordi aksjesalget i seg selv er uforsvarlig. Det er ikke fordi Lofotkraft ikke trenger kapital.»
Det handler om at kravet innebærer at Vestvågøy kan bli bundet uten tidsbegrensning i et spørsmål om framtidig eierpolitikk, økonomisk handlefrihet og demokratisk styringsrett.
Saksframlegget peker også på hva Vågans krav ser ut til å bygge på: en bekymring for at Vestvågøy senere kan komme til å redusere eierskapet sitt ytterligere. Ordføreren understreker at dette ikke har vært politisk diskutert, utredet eller vedtatt i Vestvågøy – «tvert imot, og i motsetning til i Vågan, ikke vært en del av den politiske debatten».
Det prinsipielle spørsmålet formuleres slik: skal Vågan kunne kreve en avtale som i praksis gir kommunen varig kontroll over Vestvågøys framtidige eierpolitiske handlefrihet – og motsatt?
Innstillingen svarer nei, og legger til grunn at aksjesalget ikke kan gjennomføres nå dersom Vågan holder fast ved kravet. Kommunedirektøren bes i så fall legge fram en egen sak om konsekvensjusteringer i budsjett og økonomiplan, med virkninger for gjeld, renter, avdrag, investeringer og handlingsrom.
Samtidig presiseres det at vedtaket ikke er et nei til framtidig samarbeid med Vågan, Lofotkraft, KLP eller de øvrige eierkommunene, og ordføreren gis fullmakt til å meddele partene at Vestvågøy fortsatt ønsker å gjennomføre omorganiseringen – på grunnlag av en tidsbegrenset samordningsavtale.
Konsekvenser for Moskenes
Saksframlegget minner om at beslutningen rekker ut over Vestvågøy. Moskenes har over tid signalisert et ønske om å realisere sine eierverdier i Lofotkraft før kommunesammenslutningen med Vestvågøy i nye Vest-Lofoten kommune. Blir transaksjonen ikke gjennomført, kan den muligheten bli utsatt eller falle bort.
Beslutningsgrunnlaget
Ordføreren legger til grunn at saken i hovedsak er godt opplyst. Det foreligger verdivurdering av Lofotkraft med ekstern kvalitetssikring, juridiske vurderinger av aksjekjøpsavtalen, aksjonæravtalen og samordningsavtalen, og et økonomisk notat om konsekvensene dersom salget ikke gjennomføres.
Advokatfirmaet Lund & Co har vurdert at verdifastsettelsen, aksjekjøpsavtalen, vedtektsendringene og aksjonæravtalen i hovedsak gir et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Det er samordningsavtalens varighet som gjør ny behandling nødvendig.
Saksframlegget viser til kommunelovens hensyn til lokalt selvstyre, representativt lokaldemokrati, bærekraftig kommunal virksomhet og tillitsskapende forvaltning som relevante når kommunestyret skal vurdere hvor langt dagens kommunestyre bør binde framtidige.
Den andre saken på lista var en søknad fra Remi Solberg om fritak fra politiske verv.