Statsforvalteren stanset hyttefeltet – nå kommer det tilbake med fem hytter færre
Kystlynghei og rødlistede fugler felte reguleringsplanen for Kartneset i 2024. Teknisk utvalg i Vestvågøy behandler et revidert forslag 8. september.
Teknisk utvalg i Vestvågøy møtes i formannskapssalen tirsdag 8. september klokka 09.00. Fire saker står på sakslista, og alle tre realitetssakene handler om utbygging i strandsonen.
Planen som ble kjent ugyldig
Hovedsaken gjelder Kartneset hyttefelt på vestsiden av Rolvsfjorden, om lag 14 kilometer nordøst for Leknes. Kommunestyret egengodkjente planen 24. september 2024. Naturvernforbundet i Lofoten påklaget vedtaket, og Statsforvalteren i Nordland opphevet det som ugyldig. Begrunnelsen var at utredningen, begrunnelsen og vurderingen av naturmangfoldprinsippene ikke holdt målet etter plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og naturmangfoldloven.
Kjernen i saken er kystlyngheia. Kartneset ligger i et område med en større sammenhengende forekomst av denne naturtypen, som er både utvalgt og rødlistet, og som er kategorisert med svært stor verdi. Området er samtidig et økologisk funksjonsområde for storspove og flere andre rødlistede fuglearter, og fungerer trolig som viktig område for både næringssøk og hekking.
Norconsult har på vegne av SF Bygg AS levert et nytt forslag, mottatt av kommunen 25. juni i år. Utbyggingsarealet er trukket lenger vekk fra sjølinja og flyttet ut av kystlyngheia, og antallet fritidsboliger er redusert fra 40 til 35. Endringene er så omfattende at planen må gjennom ny førstegangsbehandling og ny høring. Planområdet er på rundt 140 dekar totalt.
Åtte delfelt, en kai og 16 båtplasser
Forslaget åpner for inntil 35 fritidsboliger fordelt på åtte delfelt, med mulighet for utleie og turisme. Hver tomt kan være på høyst ett dekar og bebygges med én fritidsbolig, med inntil 150 kvadratmeter bebygd areal. Bruksarealet er satt til 100 kvadratmeter, men 17 av hyttene kan få inntil 150. Inngrep i terreng og vegetasjon begrenses til 250 kvadratmeter per tomt.
I tillegg reguleres adkomstvei fra fylkesvei 815, servicebygg, et naustområde, en kaipromenade på om lag 130 meter bygget på stolper, og en småbåthavn med inntil 16 båtplasser. Store deler av planområdet legges ut som friluftsformål der det ikke tillates inngrep.
Kommunedirektøren anbefaler at planen fremmes og sendes på høring, men er ikke ukritisk. Innvendingen gjelder særlig størrelsen på hyttene: gjennomsnittlig ny fritidsbolig i Norge er på rundt 100 kvadratmeter bruksareal, og noe lavere i Vestvågøy. Når planen åpner for 150, kan området «i større grad oppfattes som et boligfelt fremfor et hyttefelt», heter det i saksframlegget. Kommunedirektøren mener grensa burde vært 100 kvadratmeter, slik den generelle bestemmelsen i kommuneplanens arealdel sier.
Kommunedirektøren skriver også rett ut at planen vil gi negative konsekvenser for naturmangfoldet, og at forstyrrelser i hekketida kan føre til at enkelte arter slutter å hekke i området. Konklusjonen er likevel at virkningene «ikke er av en slik karakter at planforslaget ikke bør fremmes», blant annet fordi arealet allerede er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen.
Kommunedirektøren har også merknader til planmaterialet selv. Planbeskrivelsens gjennomgang av tidligere planutkast svekker lesbarheten og bør flyttes til et eget vedlegg, og bestemmelsene 5.1–5.3 er hjemlet som rekkefølgekrav når de i realiteten er dokumentasjonskrav.
Saken går videre til formannskapet og kommunestyret.
Klage på hotellplanen i Stamsund
Den andre saken gjelder klage på detaljreguleringen for Skjæret i Stamsund, som kommunestyret vedtok 16. juni. Sju privatpersoner har klaget på vedtaket, og en av dem har senere sendt inn tilleggsklager om avløpsløsning og om kommunens adgang til å ta inn enkelte bestemmelser i planen.
Klagerne mener vedtaket bygger på et mangelfullt og feilaktig beslutningsgrunnlag, og peker på manglende konsekvensutredning, brudd på plan- og bygningsloven, svake vurderinger etter vannforskriften og naturmangfoldloven, faktiske feil i saksgrunnlaget og utilstrekkelig trafikkanalyse.
Kommunedirektøren innstiller på at klagen avslås. Planen gjelder gjenoppføring av et bygg etter en totalskadende brann i et allerede bebygd område, og verken Statsforvalteren eller fylkeskommunen har krevd konsekvensutredning. Registreringen av hettemåke som klagerne viser til, ble gjort 29. november 2025, om lag to uker før planforslaget ble levert, og ble ikke omtalt i planmaterialet – men den tilsier etter kommunens syn ikke vesentlige negative konsekvenser for arten. Helikopterplattformen klagerne nevner, var med i tidlige skisser, men inngår ikke i den vedtatte planen.
Saksframlegget innrømmer likevel to feil. Trafikkanalysen ble ved en feil ikke sendt ut som eget vedlegg verken ved høringen eller ved andre gangs behandling – noe kommunen selv kaller uheldig, men mener ble kompensert av at analysen lå i arkivsaken og konklusjonene var gjengitt i planbeskrivelsen. I tillegg har et «ikke» falt bort i kommentarene til innkomne merknader, slik at setningen fikk motsatt betydning av den tiltenkte.
Kommunedirektøren foreslår samtidig å myke opp to rekkefølgebestemmelser. Kravet om «godkjente detaljplaner for teknisk infrastruktur» endres til et krav om dokumentasjon på at infrastrukturen er prosjektert, og kravet om dokumentert slokkevann utvides til å omfatte «annet egnet slokkemedium». Endringene omtales som presiseringer som ikke krever ny planbehandling. Saken sendes til Statsforvalteren i Nordland for endelig avgjørelse.
Gammelt fiskehjellområde kan bli boliger på Ballstad
Den tredje saken er et planinitiativ for Hjellskjæret på Ballstad, også kjent som Gullholmen. VÅG Lofoten AS har på vegne av Ura AS med flere bedt om å få starte detaljregulering av et område på 22 dekar – 10 dekar land og 12 dekar sjø – sentralt i indre Ballstad havn.
Området ble tidligere brukt til tørking av fisk. Fiskehjellene er fjernet, og forslaget går ut på å gjøre det om til et funksjonsblandet område med boliger, næring, service, småbåthavn og offentlig tilgjengelige kaifronter. Eiendommene eies av Ura AS, Frank’s Maskin AS, Gullholmen Eiendom AS, Hattvika AS, Nordland fylkeskommune og en privatperson.
Initiativet bryter med kommuneplanens arealdel, som setter av området til fiskeindustri og sjømatproduksjon med boliger bare i andre etasje og i tilknytning til virksomheten. Områdereguleringen for Ballstad havn, som ble satt i gang i 2018, skulle ha avklart dette – men arbeidet har dratt ut, og det er uklart når planen blir vedtatt. Nettopp derfor foreslår kommunedirektøren å slippe detaljreguleringen fram uavhengig av den overordnede planen.
Fordi landarealet er under 15 dekar og viktige natur- og samfunnsverdier tilsynelatende ikke blir negativt påvirket, utløser planen etter kommunedirektørens foreløpige vurdering ikke krav om full konsekvensutredning. Det stilles til gjengjeld ni føringer for det videre arbeidet, blant annet sol- og skyggeanalyse, trafikksikker skolevei, klimagassberegning, en VAO-rammeplan som må godkjennes før planen kan vedtas, og at ny teknisk infrastruktur som kommunen skal overta, begrenses til et minimum.
Området berøres av både havnivåstigning og aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Anbefalt planleggingshøyde for 200-års stormflo i 2100 er 340 centimeter over NN2000. Sørøst i planområdet ligger et SEFRAK-registrert naust som ikke skal endres. I nærheten er det registrert flere rødlistede fuglearter, blant dem krykkje, ærfugl og storskarv – de fleste observasjonene knyttet til en foringsplass.
Kommunedirektøren oppfordrer til bred medvirkning, med et åpent møte for innbyggerne på Ballstad tidlig i prosessen. Vedtaket kan ikke påklages, men planinitiativet kan kreves lagt fram for kommunestyret for endelig avgjørelse.
Utvalget skal til slutt ta tre referatsaker til orientering, blant dem protokollen fra møtet 11. august.