Rana mangler 100 årsverk i helsetjenesten – vil knytte seg til responssenter i Værnes
Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse i Rana skal 17. september gi sitt råd om en avtale som skal knytte kommunens 780 trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi til et døgnbemannet responssenter i Værnesregionen. Bakgrunnen er et bemanningsgap i helse- og omsorgstjenesten som kommunen anslår til rundt 100 årsverk sammenlignet med driften i 2023.
Rana kommune venter flere eldre innbyggere og færre yrkesaktive de neste tiårene, og kommunedirektøren skriver at kommunen allerede mangler om lag 100 årsverk for å kunne levere helse- og omsorgstjenester på samme måte som i 2023. For å møte dette satser kommunen tyngre på velferdsteknologi: i dag har Rana rundt 780 trygghetsalarmer, 200 medisindispensere, 82 enheter for digitalt tilsyn i hjemmet og 27 aktive GPS-brukere.
Vil samle alle alarmer ett sted, døgnet rundt
I dag håndteres bare trygghetsalarmene via et eksternt responssenter, mens dørsensorer, digitalt tilsyn og GPS-varsler går direkte til de ansatte i hjemmetjenesten, uten noen egen beslutningsstøtte. Det gir ifølge saksframlegget hyppige avbrudd og omprioriteringer i arbeidsdagen til ansatte som samtidig skal utføre planlagte oppdrag, med den konsekvens at brukere må vente. Kommunedirektøren foreslår derfor at Rana går inn i en vertskommuneavtale med Stjørdal kommune om deltakelse i det interkommunale Værnes respons, som har døgnkontinuerlig bemanning med sykepleier på vakt og en egen faglig koordinator.
Kommunen har vurdert fire alternativer: å videreføre dagens løsning, bygge et eget responssenter på Helgeland, kjøpe tjenester fra et eksisterende senter, eller knytte seg til et interkommunalt samarbeid. Et eget senter ble vurdert som for kostbart og risikabelt å drifte og bemanne, og etter dialog med responssentrene i Tromsø, Kristiansand, Kongsbergregionen og Værnesregionen falt valget på Værnes respons, som i dag er samlokalisert med legevakten i Værnesregionen. Avtalen forutsetter at Værnesregionens eget vertskommunesamarbeid formelt vedtar å utvide samarbeidet i et møte 30. september.
Fastlegetiltak har stabilisert ordningen, men vikarbruken er fortsatt høy
Rådet skal samme dag gi innspill til en evaluering av tiltakene i kommunens temaplan for legetjenesten, fire år etter at kommunestyret i 2020 vedtok en rekke tiltak for å stabilisere en fastlegeordning preget av rekrutteringsproblemer og høyt merforbruk til vikarer. Kommunedirektøren mener tiltakene, blant annet et forsterket driftstilskudd på 60 prosent over statens sats og et rekrutteringstilskudd på 150 000 kroner, har gjort fastlegeordningen mer stabil, men peker på at andre kommuner har innført lignende ordninger i mellomtiden, slik at Ranas fortrinn er redusert. Legetjenesten går fortsatt med høyt merforbruk, i hovedsak knyttet til innleie av vikarer, og kommunedirektøren mener en full nullvisjon for vikarbruk trolig ikke er mulig, men anbefaler at de vedtatte tiltakene videreføres.