Ungdomsrådet i Narvik skal behandle forebyggingsprogram og nye vertskommuneavtaler
Ungdomsrådet i Narvik skal si sin mening om bruken av 1,6 millioner kroner i statlige forebyggingsmidler, og om nye avtaler som gjør at kommunen fortsatt skal drive barnevern og krisesenter for nabokommunene.
Ungdomsrådet i Narvik skal 15. september ta stilling til tre saker: en plan for bruk av statlige forebyggingsmidler, og to avtaler om vertskommunesamarbeid med nabokommuner om barnevern og krisesenter.
Forebyggingsprogram for barn og unge
Narvik kommune har fått 1,6 millioner kroner i tilskudd for 2026 gjennom den nye tilskuddsordningen Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, forvaltet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Innstillingen er at ungdomsrådet gir sin tilslutning til kommunens plan for bruken av midlene.
Planen omfatter fire tiltak i regi av Enhet forebyggende helsetjenester: tverrfaglig tidlig innsats og foreldrestøtte for barn i alderen 0–5 år, tidlig og helhetlig innsats rettet mot barn og unge i barnehage og skole, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjeneste for aldersgruppen opp til 25 år, samt tverrfaglig samhandling og kvalitetsutvikling blant de ansatte. Alle midlene, 1,6 millioner kroner, er satt av til lønn og godtgjørelse.
I saksutredningen står det at kommunen fra mai må ta fysioterapeuter ut av skolene på grunn av reduserte tilskuddsmidler, mens fysioterapitjenesten fortsetter på helsestasjonen for å prioritere de minste barna.
Vertskommuneavtale om barnevern
Ungdomsrådet skal også uttale seg om en ny avtale om administrativt vertskommunesamarbeid om barneverntjenester mellom Narvik og Evenes kommune, med virkning fra 1. januar 2027. Innstillingen til kommunestyret er å godkjenne avtalen og gi kommunedirektøren fullmakt til å signere den.
Den nye økonomiske modellen fordeler driftskostnadene med 15 prosent likt mellom kommunene og 85 prosent etter innbyggertall. Ifølge saksframlegget ville modellen ha gitt Narvik en årlig inntekt på 3,3 millioner kroner i budsjettåret 2026, mot 1,7 millioner kroner etter dagens avtale. I saksframlegget heter det at Narvik i dag subsidierer barneverntjenester til innbyggere i Evenes kommune.
Vertskommuneavtale om krisesenter
Den tredje saken gjelder en tilsvarende avtale om krisesentertilbudet, denne gangen mellom Narvik, Evenes, Gratangen og Lavangen kommune, også med virkning fra 1. januar 2027. Fra samme dato skal krisesenteret gå fra å være en selvstendig juridisk enhet til å bli en kommunal virksomhet i Narvik.
Ifølge saksframlegget har brukertallet ved krisesenteret mer enn doblet seg de siste to årene, noe som har krevd en oppgradering av bygningsmassen våren 2026. Driftskostnadene i den nye avtalen fordeles med 20 prosent likt mellom kommunene og 80 prosent etter innbyggertall, og ville ifølge beregningene gitt Narvik en årlig inntekt på 1,3 millioner kroner for budsjettåret 2026, mot 700 000 kroner etter dagens ordning.
Begge vertskommuneavtalene skal etter planen endelig godkjennes i Narvik kommunestyre 17. september, etter behandling i formannskapet 10. september.