To innbyggerinitiativ, to retninger – Beiarn vil kjøpe en uavhengig analyse av sin egen framtid
Etter at kommunens kunnskapsgrunnlag om stedsutvikling skapte debatt, kom det et nytt initiativ som argumenterer motsatt. Rådmannen foreslår å bruke opptil 500 000 kroner på en ekstern utredning.
Kommunestyret i Beiarn hadde møte i Kjellerstua på Beiarn sykehjem torsdag 27. august, med start klokka halv ni. Dagen begynte med besøk fra Kunnskapsparken i Bodø, og møtet ble avsluttet med lunsj. To reelle saker sto på sakslista.
Da kunnskapsgrunnlaget skapte et motinitiativ
Kommunestyret behandlet høsten 2025 et innbyggerinitiativ om stedsutvikling etter kommuneloven § 12-1, tok det til etterretning og ba administrasjonen lage et grunnlag for videre politisk behandling.
Det kunnskapsgrunnlaget ble offentliggjort og «skapte betydelig lokalt engasjement og debatt om kommunens framtidige utviklingsretning», heter det i saksframlegget. I etterkant kom det et nytt innbyggerinitiativ om samme tema – men som argumenterer for en annen utviklingsretning enn det første.
Kommuneloven åpner for at et initiativ kan avvises dersom det gjelder samme innhold som en sak som allerede er behandlet. Rådmannen anbefaler likevel at begge behandles samlet, «for å sikre en helhetlig prosess og bred legitimitet».
Ekstern analyse til 300 000–500 000 kroner
Rådmannens innstilling er at kommunestyret ikke tar stilling nå, men innhenter en ekstern og uavhengig samfunnsanalyse først.
Analysen skal ta utgangspunkt i de to initiativene og kommunens vedtatte planverk, og gi en helhetlig vurdering av alternative utviklingsretninger. Temaene som skal belyses, er listet opp: demografi, stedsutvikling, tjenestestruktur, attraktivitet, rekruttering, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap, økonomisk handlingsrom og investeringskapasitet. Den skal bygge på offentlige dokumenter, nasjonal forskning, nasjonale rammebetingelser og erfaringer fra sammenlignbare distriktskommuner.
Kostnadsrammen settes til mellom 300 000 og 500 000 kroner, og anskaffelsen skal gjennomføres som en forenklet konkurranse der minimum tre kvalifiserte leverandører inviteres. Kjøpet finansieres gjennom budsjettregulering.
Begrunnelsen rådmannen gir, handler om legitimitet: «sakens betydning, de ulike synspunktene som er kommet fram og behovet for bred legitimitet tilsier at beslutningsgrunnlaget bør styrkes ytterligere før kommunestyret tar stilling til langsiktige strategiske valg». Formålet er å gi kommunestyret «et bredt, objektivt og etterprøvbart grunnlag», og analysen skal også kunne brukes ved neste rullering av kommuneplanens samfunnsdel.
Saken skal legges fram for kommunestyret på nytt når analysen foreligger.
Ekspropriasjon fordi dødsboene ikke er skiftet
Den andre saken gjelder ekspropriasjon av 4 253 kvadratmeter fra en eiendom for å gjennomføre detaljreguleringen for Holmen boligfelt, som kommunestyret vedtok 13. mai.
Det som gjør saken uvanlig, er at det ikke er noen konflikt. Kommunen har inngått skriftlige avtaler med registrert hjemmelshaver og identifiserte arverettshavere etter avdøde sameiere, og har innhentet skifteattester. Partene er enige om hvilke arealer som skal overdras, om vederlaget, om fradelingsprosessen og om kommunens rett til forhåndstiltredelse. «Det foreligger således ikke tvist om arealomfang eller økonomisk oppgjør», slår saksframlegget fast.
Problemet er formelt. Avtalene forutsetter uttrykkelig at boene etter to avdøde sameiere først skiftes, og at sameieandelene overføres til arvingene før avtalene kan gjennomføres. Skifteoppgjørene er ennå ikke gjennomført, og det finnes ingen sikker avklaring av når det vil skje. Kommunen kan derfor verken fradele, matrikulere, tinglyse eller overskjøte.
Etter at varsel om mulig ekspropriasjon ble sendt ut, har kommunen mottatt uttalelser fra to av de private partene, der det framgår at det arbeides med å få gjennomført skifteoppgjørene og at de ønsker en løsning som gjør ekspropriasjon unødvendig. «Kommunen registrerer dette som positivt», heter det.
Innstillingen inneholder derfor et forbehold: rådmannen skal fortsatt arbeide for frivillig erverv, og dersom hjemmelsforholdene kommer på plass, skal ervervet gjennomføres uten ekspropriasjon.
Arealene som er regulert til offentlige og felles formål på eiendommen, fordeler seg på 1 491 kvadratmeter til barnehage, 1 158 til offentlig friområde, 592 til offentlig kjørevei, 495 til fortau, 281 til infiltrasjon og fordrøyning, 87 til offentlig parkeringsplass, 79 til annen veggrunn og 70 til gang- og sykkelvei.
Plan- og driftsutvalget behandlet saken 25. august med Tommy Rasch som saksordfører, og vedtok innstillingen enstemmig som innstilling til kommunestyret.