Cermaq vil ha ny oppdrettslokalitet ved Langøya – Øksnes-politikerne krevde å få vite hva totalen blir
Formannskapet utsatte saken for å få avklart om tre anlegg i samme fjordsystem er tiltenkt rundt 10 000 tonn til sammen. Svaret fra selskapet: 9 840 tonn teoretisk, men aldri full belastning samtidig.
Formannskapet i Øksnes ble kalt inn til fjernmøte tirsdag 25. august klokka halv ni, med én reell sak på lista: kommunens uttalelse til Cermaq Salmon Norway AS’ søknad om å etablere en ny oppdrettslokalitet, Langøy.
Saken var oppe også 20. august, men ble da utsatt.
Spørsmålet som stanset saken
På det første møtet fremmet Monica Wessel Nordeng (SV) et forslag om å anbefale avslag. Begrunnelsen var todelt: at ekspertvurderingen av miljøtilstanden i produksjonsområde 9, Vesterålen og Vestfjorden, gir gult lys i trafikklyssystemet – noe som betyr at produksjonskapasiteten i området samlet ikke må økes – og at det mangler en konsekvensutredning som tar hensyn til den samlede belastningen på fjordsystemet.
John Danielsen (Sp) fremmet i stedet et utsettelsesforslag med et konkret spørsmål: om anleggene Børøya med 3 600 tonn tillatt biomasse, Langøyhovden med 3 120 tonn og omsøkte Langøy med 3 120 tonn til sammen er tiltenkt rundt 10 000 tonn i fjordsystemet. Forslaget ble vedtatt 7–0, med stemmer fra Høyre, FrP, Sp, Ap og SV.
Svaret: 9 840 tonn – men ikke samtidig
Kommunedirektøren innhentet en presisering fra selskapet. Svaret bekrefter tallet: de tre lokalitetene har «en teoretisk maksimal MTB på 9.840 tonn».
Men Cermaq opplyser samtidig at Langøy og Langøyhovden vil driftes «som én koordinert driftsenhet med felles utsett og brakklegging», og at selskapet ikke vil belaste begge lokalitetene opp mot maksimal biomasse samtidig. Argumentet selskapet fører for hvorfor en egen tillatelse på Langøy er en fordel også miljømessig, er at det gir fleksibilitet til å plassere fisken der miljøforholdene til enhver tid er best og lokaliteten er best restituert etter brakklegging – noe som gir lengre restitusjonsperioder mellom produksjonssyklusene.
Selskapet peker også på at utslipp og resipientkapasitet behandles av Statsforvalteren etter forurensningsloven, mens Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kystverket vurderer henholdsvis fiskehelse, fiskeriinteresser og sikkerhet i farvannet – og at lokaliteten ikke kan klareres uten tillatelse fra samtlige.
Hva undersøkelsene viser
Lokaliteten ligger rett vest for Langøya, i sundet mellom Dyrøya og Langøya, og skal supplere Langøyhovden. Det søkes om en maksimal tillatt biomasse på 3 120 tonn, med planlagt produksjon på 4 300 tonn fisk per syklus og et fôrforbruk på 5 000 tonn.
B-undersøkelsen fra Åkerblå konkluderer med lokalitetstilstand 1 – meget god, den beste klassen etter NS 9410. Alle 14 prøvestasjoner fikk tilstand 1, og det ble ikke registrert tegn til organisk belastning på sjøbunnen.
C-undersøkelsen gir et mer sammensatt bilde. Bunndyrene viser god tilstand på de fleste stasjonene, men én stasjon i overgangssonen ble klassifisert til moderat. Artsmangfoldet er høyt, men faunaen domineres av arter som tåler organisk belastning godt. Innholdet av sink og kobber er lavt, mens innholdet av organisk karbon er «svært forhøyet ved flere stasjoner». Kombinasjonen kan ifølge rapporten indikere påvirkning fra organisk partikkeltilførsel.
Strømundersøkelsen konkluderer med tilfredsstillende vannutskiftning, men viser at strømforholdene «på sprednings- og særlig bunndyp er relativt svake» – noe som kan øke risikoen for lokal opphopning av organisk materiale over tid.
Naboene ber om full konsekvensutredning
Lille Langøya Fiskerbonde ANS mener søknadsgrunnlaget er mangelfullt og at det bør gjennomføres en full konsekvensutredning. Uttalelsen viser til hekkende terner på Nothusholmen og Øysnaget og til lundefugl i området, til en etablert tursti og nærliggende utfartsmål, og til bekymring for lysforurensning, støy og visuell påvirkning for bebyggelsen på Langøya.
Høringsinstansen anfører også at virkningen på eiendomsverdier og gårdsturisme ikke er utredet, og at nærmeste naboer og grunneiere ikke har vært tilstrekkelig involvert i tidligere planprosesser.
Kommunedirektørens svar er at alle disse temaene ble utredet i konsekvensutredningen for kystsoneplanen, som ikke fant negative konsekvenser, og at planprosessen fulgte plan- og bygningslovens krav til medvirkning. Om eiendomsverdier heter det: «Det kan ikke utelukkes at et oppdrettsanlegg kan påvirke eiendomsverdien, men det foreligger ikke et dokumentert grunnlag for å fastslå omfanget av en slik effekt.»
Nord Fiskarlag opplyser at de har vært i dialog med lokale fiskere gjennom Øksnes Fiskarlag og ikke har mottatt vesentlige innvendinger, og vil ikke motsette seg etableringen.
Kommunedirektøren anbefaler ja
Innstillingen er at Øksnes anbefaler at søknaden innvilges som omsøkt, og at plasseringen er i tråd med arealformålet og bestemmelsene i gjeldende kystsoneplan.
Kommunedirektøren vurderer at søknaden er godt dokumentert, at konsekvensene er tilstrekkelig utredet, og at det ikke er avdekket forhold som tilsier at lokaliteten ikke bør etableres – forutsatt at miljøutviklingen følges opp gjennom nødvendige undersøkelser.
På den økonomiske siden peker saksframlegget på at nye oppdrettslokaliteter kan gi kommunen «betydelige økonomiske gevinster gjennom økte utbetalinger fra Havbruksfondet, større lokal verdiskaping og flere arbeidsplasser», og at etableringen ikke påfører kommunen direkte kostnader.
Under lokaliteten går det høyspentkabler, og det er avsatt en egen hensynssone for dem. Vestall har bekreftet at den omsøkte plasseringen ikke berører kablene.