248 tonn nitrogen i året: settefiskanlegget i Sortland kreves lovlighetskontrollert
Kommunestyret sa ja med 23 mot 4. Tre representanter mener kunnskapsgrunnlaget var for tynt.
Sortland kommunestyre vedtok 30. april detaljreguleringen for Husvika settefiskanlegg med 23 mot 4 stemmer. To uker senere krevde tre representanter lovlighetskontroll av vedtaket.
Utslippstallene i mindretallsforslaget
Rødt og MDG fremmet et alternativt forslag om ikke å vedta planen, med en begrunnelse som satte tall på utslippene.
Ifølge konsekvensutredningen av marint naturmangfold er det beregnet årlige utslipp på 29 tonn fosfor og 248 tonn nitrogen. Forslagsstillerne sammenligner nitrogenutslippet med om lag 50 000 personekvivalenter.
Utslippspunktet ligger i Sigerfjorden, i et registrert oppvekstområde for torsk. I samme fjordsystem er det allerede et åpent lakseoppdrettsanlegg med 3 120 tonn maksimal biomasse, uten oppsamling av næringssalter.
Både Statsforvalteren og fylkeskommunen har påpekt at saken ikke i tilstrekkelig grad har klargjort utslippenes påvirkning på vannmiljøet, og krever nye undersøkelser etter et eventuelt planvedtak.
Det er nettopp rekkefølgen mindretallet reagerer på: å undersøke dette etter godkjent reguleringsplan «gir liten mening», siden planen åpner for iverksetting slik prosjektet nå foreligger. Planbestemmelsene gir heller ingen pålegg om tiltak avhengig av hva undersøkelsene konkluderer med.
Kravet om lovlighetskontroll
Toine C. Sannes, Johnny Torgersen og Christoffer Ellingsen fremsatte 14. mai krav om lovlighetskontroll.
Begrunnelsen er at kommunestyret gjorde vedtak uten tilstrekkelige utredninger og vurderinger av mulige konsekvenser, og at vedtaket derfor bygger på mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Det anføres videre mangelfull vurdering etter naturmangfoldloven §§ 8–12.
Kommuneadvokaten går gjennom de formelle vilkårene. Kravet ble levert i tide og av tre medlemmer. Ett formkrav måtte likevel rettes: klagen kom som e-post uten underskrifter, og etter henvendelse fra kommuneadvokaten 31. juli kom en underskrevet versjon 4. august.
Kommunedirektøren legger fram to alternative innstillinger – å opprettholde vedtaket, eller å avvise lovlighetsklagen. Begge ender med oversendelse til Statsforvalteren i Nordland.
Kommunedirektøren tilrår også at begjæringen om utsatt iverksettelse ikke tas til følge.
Advokatens råd holdes hemmelig
Kommunestyret behandlet i samme møte en klage på avslag om innsyn i en redegjørelse advokat Frode Lauareid ga kommunestyret 28. mai, i saken om kommunedirektørens arbeidsforhold.
Redegjørelsen hadde seks punkter. To av dem er det ifølge kommunen problematisk å gi innsyn i: vurderingen av sakens styrker og svakheter, og tilrådingen om hvilket handlingsalternativ kommunen bør velge.
Argumentasjonen bygger på at den vanlige framgangsmåten ikke lar seg bruke her. Normalt utarbeider kommunedirektøren saksframlegget som kommunestyret tar stilling til – men det kan «av åpenbare grunner» ikke gjøres i en sak om kommunedirektørens eget arbeidsforhold.
Offentleglova § 16 slår fast at det ikke kan nektes innsyn i saksframlegg med vedlegg til et folkevalgt organ. Kommunen viser til at regelen ikke er tilpasset en situasjon der kommunedirektøren ikke står for saksframlegget, og at en ekstern advokat ikke kan regnes som en forvaltningsgren i kommunen.
Konklusjonen: «En kommune må som alle andre ha rett til fortrolige samtaler med egen advokat.»
Åtte til seks
Møtet varte fra klokka åtte om morgenen til seks om kvelden, delt mellom kommunestyresalen og en rammekonferanse om økonomi på Scandic Sortland.
På sakslista sto også en orientering om status i personalsaken om kommunedirektøren, klagebehandling av samme reguleringsplan, og vigselsmyndighet i kommunen. Innkallingen er signert ordfører Grete Ellingsen.