Gamle Oslo advarer mot sentralisering av ny områdesatsing, vil ha mesteparten av pengene selv
Lokalstyret for områdeløft Grønland og Tøyen i bydel Gamle Oslo i Oslo advarer mot at byrådet sentraliserer den kommende områdesatsingen for utsatte bydeler, og krever at bydelene selv får hovedtyngden av ressursene og styringen.
Gamle Oslo lokalstyret for områdeløft Grønland og Tøyen hadde møte i Hagegata den 10. september, ledet av avdelingsdirektør Anne Britt Ruderaas.
Advarer mot sentralisering
Lokalstyret behandlet bydelens høringsuttalelse til byrådets forslag til innretning av en ny områdesatsing fra 2027, som skal erstatte dagens satsinger når disse avsluttes ved utgangen av 2026. Byrådet foreslår å forenkle dagens organisering ved å avvikle programstyrer og erstatte tre delprogrammer med to hovedstrategier: nærmiljøutvikling og tjenesteforbedring, rettet mot barn og unge i alderen 0–30 år i levekårsutsatte områder. Lokalstyret støtter hovedinnholdet i bydelsdirektørens forslag til vedtak, men advarer mot den sentraliserende effekten som ligger i byrådsavdelingens forslag, og understreker at bydelene må sitte i førersetet i innsatsen og få tildelt hovedtyngden av ressursene. Lokalstyret mener bydelens sentrale rolle er treffsikker fordi bydelene sitter tettest på behovene i de utsatte lokalsamfunnene, og at dette er i tråd med intensjonene bak bydelsreformen.
Bydelsdirektøren frykter svakere lokal styring
Bydelsdirektøren advarer i saksframlegget mot at bydelen bare tilstås en årlig grunnfinansiering til administrativ kapasitet og mindre midler innenfor nærmiljøstrategien, mens større tiltak i stedet inngår i byrådets øvrige fordeling av midler – noe direktøren mener er i klar konflikt med bydelsreformens intensjon om lokal forankring og økt handlingsrom i bydelene. Bydelsdirektøren mener midlene til områdeinnsatsen bør inngå i bydelens ordinære budsjettrammer, og stiller seg tvilende til behovet for både sentrale tverrgående støttefunksjoner og en egen rådgivende lederarena, siden bydelen mener den allerede har bygget nødvendig kompetanse og har nok møtepunkter med etatene.
Rådene ber om at flere blir hørt
Gamle Oslo råd for likestilling av funksjonshindrede ba om at funksjonshindringsperspektivet blir en eksplisitt del av kunnskapsgrunnlaget og kriteriene for satsingen, og at universell utforming blir et gjennomgående premiss. Gamle Oslo ungdomsråd støttet målet om å forebygge ungt utenforskap, men understreket at fokuset på sysselsetting ikke må forsvinne når det tidligere sysselsettingsprogrammet legges ned, og at barn og unge må få reell medvirkning gjennom hele programmet – ikke bare på papiret, slik ungdomsrådet opplevde forrige gang.