15 400 Oslo-barn vokser i fattigdom – forskjellen mellom bydelene er enorm
Helse- og sosialutvalget i Oslo behandlet byrådets handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier, og tallene viser store forskjeller mellom bydelene: 27,3 prosent av barna på Stovner vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mot 4,7 prosent i Ullern og Vestre Aker. Utvalget lot samtidig to forvaltningsrevisjoner – om vold i rusinstitusjoner og om oppfølging av fosterhjem – ligge til fortsatt behandling.
Helse- og sosialutvalget i Oslo møttes 10. september og behandlet blant annet byrådets handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier for perioden 2026–2031, som nå går videre til bystyret.
13,8 prosent av barna i vedvarende lavinntekt
Ifølge saksgrunnlaget levde 15 400 barn i Oslo, tilsvarende 13,8 prosent, i husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2023 – omtrent 550 fulle skoleklasser. Nyere tall viser en nedgang til 13,2 prosent i perioden 2022–2024, men andelen er fortsatt klart høyere enn landsgjennomsnittet på 10,2 prosent. Saksgrunnlaget peker på økte yrkesinntekter og økt barnetrygd som sannsynlige forklaringer på nedgangen.
Forskjellene mellom bydelene er store: i 2023 var andelen barn i vedvarende lavinntekt 4,7 prosent i Ullern og Vestre Aker, mot 27,3 prosent på Stovner. På delbydelsnivå varierte andelen fra 2,6 prosent på Munkerud til 69,3 prosent på Nedre Tøyen. Om lag 73 prosent av barna i familier med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn. Når foreldrene står helt utenfor arbeidslivet lever 67 prosent av barna i lavinntekt, mot 6 prosent når alle foreldre er i jobb, og andelen er 33 prosent blant barn med én forsørger mot 10 prosent med to.
Delte partier om planen
Utvalgets flertall – H, A, MDG, SV, V og F – mener en god oppfølging av planen er viktig for at Oslo skal være en god by å vokse opp i, og viser blant annet til Fritidskortet, som byrådspartiene sammen med F og KrF har innført med minst 100 millioner kroner i årlig bevilgning.
Medlemmene fra A, MDG, SV og R peker på at tre temaer fra den opprinnelige strategien mangler i den nye planen: digitalt utenforskap, et eget kjønns- og likestillingsperspektiv for skeive barn og unge, og konkrete tiltak for barn med funksjonsnedsettelse. De mener planen mangler konkretisering, uten tydelig ansvarsfordeling eller frister, og at høringsinstansene peker på samme svakhet: tiltakene er målsettinger, ikke forpliktende tiltak. Mindretallet fra MDG, SV og R påpeker at planen har 68 tiltak, men bare tre under inntektssikring, og at ingen av dem øker familienes disponible inntekt.
SV alene mener planen, som skal gjelde til 2031, må gjøres mer robust, blant annet ved å la SIFOs referansebudsjett inngå i vurderingen av sosialhjelpssatser, øke Oslobostøtta til 20 prosent og gi barnefamilier minst sju års kontrakt på kommunal bolig også ved fornyelse. Rødt alene viser til at Velferdsetaten selv foreslo å utrede en behovsprøvd kommunal barnetrygd som det mest treffsikre virkemiddelet, uten at byrådet fulgte opp forslaget, og peker på at Statsforvalteren har konstatert lovbrudd ved flere Nav-kontorer i Oslo, blant annet ved Nav Gamle Oslo.
To forvaltningsrevisjoner utsatt
Utvalget skulle etter planen også behandle to forvaltningsrevisjoner, men lot begge ligge til fortsatt behandling etter at Kommunerevisjonen orienterte og svarte på spørsmål.
Den ene gjelder kommunens tilbud til brukere som utøver vold i rusinstitusjoner. Kontrollutvalgets innstilling fra juni peker på at Velferdsetaten har rutiner for å håndtere utskrivninger etter vold og trusler – i 2024 var det 302 slike øyeblikkelige utskrivninger, i 2025 var tallet 254 – men at det mangler forsvarlighetsvurderinger i mange saker, og at ikke alle brukere fikk nytt tilbud umiddelbart.
Den andre gjelder oppfølgingen etter en tidligere forvaltningsrevisjon av rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Kontrollutvalget merker seg at Bydel Sagene i all hovedsak har fulgt opp tiltakene som ble varslet, mens Bydel Nordstrand ikke har arbeidet systematisk med samtlige tiltak, og at arbeidet der i stor grad først kom i gang i 2026.
Øvrige saker
Utvalget godkjente møteboken fra forrige møte og tok en rekke notater fra byrådet til orientering, mens flere andre – blant dem en orientering etter KPMG-granskingen av sykehjemssektoren og et svar om bemanning ved Bjølsenhjemmet etter privatisering – ble liggende til neste møte. Utvalget fikk også melding om et seminar 8. oktober om samarbeidsavtalen mellom Oslo kommune og sykehusene.