Aremark må nesten doble sykehjemsplassene innen 2050
Formannskapet i Aremark møtes 8. september. En fersk mulighetsstudie viser at kommunen kan trenge dobbelt så mange institusjonsplasser innen 2050, og formannskapet skal også svare på Riksantikvarens forslag om å frede deler av Haldenkanalen.
Formannskapet i Aremark har møte 8. september.
Kan trenge dobbelt så mange sykehjemsplasser
En mulighetsstudie utarbeidet av Norconsult og Nordic Office of Architecture viser at antallet innbyggere over 80 år i Aremark ventes å øke fra rundt 98 til 209 innen 2050, mens antall personer med demens ventes å øke fra 40 til 77. Viderefører kommunen dagens dekningsgrad, vil den trenge om lag 34 institusjonsplasser i 2050, mot 16 i dag – nær en dobling. Kommunedirektøren anbefaler at kommunen setter i gang et utviklingsprogram som ser bolig-, helse- og sentrumsutvikling i sammenheng, med et framskyndet løp der funksjons- og romprogram for et nytt hovedhus ved Fossbykollen helsetun utarbeides allerede i høst, med sikte på at en investeringsbeslutning kan tas i 2027.
Vil verne Haldenkanalen, men med finansiering på plass
Formannskapet skal gi høringssvar til Riksantikvarens forslag om å frede deler av Haldenkanalen, en drøyt 80 kilometer lang kanalisert vassdragsstrekning som ble brukt til tømmerfløting og kanaldrift fra 1852 til 1982. Forslaget omfatter 14 kulturmiljøer fra Skulerud til Tistedal, hvorav fire ligger i Aremark: Strømselva, Strømsfoss sluseanlegg, brygga nord for Arestad gamle prestegård og Skodsberg brygge. Kommunedirektøren støtter fredningen, men ber om at eierskapet til flere anlegg i vannet avklares før et endelig vedtak, og krever at fredningen ikke skal påføre kommunen eller Haldenvassdragets Kanalselskap kostnader uten at staten bidrar med forutsigbar finansiering til vedlikehold og sikring.
Vil styrke det regionale næringssamarbeidet
Formannskapet skal også behandle en underveismelding om hvordan næringssamarbeidet i Søndre Østfold IPR – som teller Hvaler, Aremark, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden – kan styrkes. Regionen har hatt svakere arbeidsplassvekst enn resten av landet siden år 2000, og lavere sysselsettingsandel enn de fem andre største regionene i Norge. Styret i samarbeidet har alt vedtatt å gå videre med en modell der en felles næringsregion skal fungere som tjenesteleverandør, utviklingsaktør og kompetansefellesskap for kommunene, og kommunedirektøren anbefaler at Aremark støtter dette videre arbeidet.
Resten av sakslisten
Formannskapet skal videre gi høringssvar om endringer i reglene for interkommunalt samarbeid, og forberede kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027.