Statsforvalteren opphevet Haldens prikkstraff: kommunen hadde ikke skjema for det de mente de hadde gitt
Halden ga et spisested åtte prikker etter en skjenkekontroll på festival. Statsforvalteren har opphevet vedtaket – fordi bevillingen kommunen faktisk skrev ut, ikke er omfattet av prikkordningen.
Hovedutvalg for helse, omsorg, sosialtjenester og inkludering i Halden hadde møte i formannskapssalen i rådhuset torsdag 27. august klokka 17. Sakslista rommet både et prinsipielt nederlag i en skjenkesak, en omsorgsbolig til nesten 50 millioner kroner og forklaringen på hvorfor en planlagt barnevernsinstitusjon aldri ble noe av.
Åtte prikker opphevet
Den mest omfattende referatsaken er Statsforvalterens avgjørelse i klagesaken fra Vekst Spiseri AS. Konklusjonen er kort: «Statsforvalteren opphever kommunens vedtak av 21. august 2025. Klagen har ført frem.»
Bakgrunnen er en skjenkekontroll Securitas gjennomførte 21. juni 2025 på festivalen «Fest i Va» i Tistedal. Kontrolløren skrev tilleggsrapport om at det befant seg åpenbart ruspåvirkede personer i lokalet, og at disse ikke ble vist bort. Hovedutvalget ila selskapet åtte prikker for uforsvarlig drift i august samme år. Selskapet klaget i oktober, kommunen holdt fast ved vedtaket i mars 2026, og saken gikk videre til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud og Akershus.
Selskapets anførsel var rettslig: prikkordningen omfatter ikke bevillinger for enkeltanledninger, og prikker kan ikke overføres fra en slik bevilling til driftsselskapets ordinære bevilling.
Kommunen mente på sin side at bevillingen måtte forstås som en utvidelse av selskapets ordinære skjenkebevilling, siden det var samme selskap som søkte, og siden all inntekt fra festivalen tilfalt selskapet. Kommunedirektøren pekte også på at Halden bare har to søknadsskjemaer – ett for ambulerende bevilling og ett for enkeltanledning – og ikke noe skjema for å søke om utvidelse av en eksisterende bevilling.
«Ordet utvidelse er ikke nevnt»
Statsforvalteren legger avgjørende vekt på hva vedtaket faktisk sier. Overskriften lyder «Søknad om Skjenkebevilling for én enkelt anledning – Festival 21.06.2025», og i vedtakstesten er ordet «utvidelse» eller «utvidet» ikke nevnt. De to bevillingstypene har dessuten ulik hjemmel: enkeltanledning i alkoholloven § 1-6, utvidelse av eksisterende bevilling i § 4-2.
Til kommunens innvending om skjemaet svarer Statsforvalteren at det uansett er det som faktisk er søkt om og innvilget som må legges til grunn – «uavhengig av hva klager ville ha søkt om dersom skjemaet inneholdt flere muligheter». Mente kommunen at det burde vært gitt en utvidelse, skulle det vært fanget opp under saksbehandlingen og gjenspeilet i vedtaket.
Statsforvalteren viser også til at feil og uklarheter i et vedtak skal gå ut over det offentlige og ikke den private parten, og at åtte prikker er et høyt antall som gjør saken svært viktig for bevillingshaveren. Da må hjemmelsgrunnlaget være korrekt.
Et poeng i saken er at kommunen hadde innhentet en veiledningsuttalelse fra Statsforvalteren i desember 2025. Statsforvalteren presiserer nå at den uttalelsen var generell veiledning, gitt under forutsetning av at saken gjaldt en utvidet bevilling, og at de ikke gir bindende forhåndsuttalelser i konkrete saker de selv skal behandle som klageinstans.
Til grunn for konklusjonen ligger også en faktisk vurdering: Vekst Spiseri holder til i Halden sentrum, mens «Fest i Va» ble arrangert i Tistedal. Det er to fysisk adskilte skjenkesteder med separate kundegrupper, og lovens utgangspunkt er at hvert skjenkested skal ha sin egen bevilling.
To prikker for manglende omsetningsoppgave
I den ene skjenkesaken som sto til behandling i møtet, er faktum langt enklere. Kommunedirektøren innstiller på to prikker til Butts Bistro & Tandoori AS for ikke å ha levert omsetningsoppgave for 2025.
Alle bevillingshavere må sende inn oppgave over faktisk solgte liter alkohol innen 1. mars. Kommunen sendte ut brev om fristen 6. januar, purret 2. mars med ny frist 1. april, og sendte forhåndsvarsel om prikkileggelse 29. april.
Omsorgsbolig på Asak til 49 millioner
Den tyngste saken økonomisk er byggingen av omsorgsboliger på Asak. Kommunedirektøren innstiller på alternativ 1: to bygg på til sammen 475 kvadratmeter med tre omsorgsleiligheter, med en brutto kostnadsramme på 49,1 millioner kroner. Fratrukket merverdiavgift og husbanktilskudd er nettokostnaden beregnet til 33,3 millioner. Alternativ 2, med bare ett bygg på 325 kvadratmeter, ville kostet 36,7 millioner brutto.
Innstillingen er delt: bygningen med én leilighet og servicefunksjoner bygges umiddelbart, mens opsjonen på to leiligheter i et eget bygg utløses når igangsettingstillatelsen foreligger.
Utgangspunktet for prosjektet er et arbeidstilsyn i juni 2023 ved det nåværende bostedet til en bruker. Tilsynet førte til at bostedet – som samtidig er en arbeidsplass – ble stengt i en periode. De midlertidige utbedringene som ble gjort, er ikke vurdert som en varig løsning.
Forprosjektet er nå gjennomført sammen med Stenrød Entreprenør AS, som ble engasjert som samspillentreprenør i desember 2025. Gymnastikkbygget på Asak skole viste seg å være i så dårlig stand, og inneholde så mye miljøgifter som asbest, at det må rives.
Kommunen valgte tre boenheter framfor de inntil åtte som forprosjektet skulle utrede, for å slippe en tidkrevende regulering, og fordi tjenesten i dag har tre aktuelle beboere. Lønnskostnadene til de to ekstra brukerne er anslått til rundt 16 millioner kroner i året, før ledelse og faglig arbeid. Kommunen får refundert 80 prosent av direkte lønnskostnader over et innslagspunkt på 1,921 millioner kroner per tjenestemottaker, og husbanktilskuddet er på 1,922 millioner kroner per boenhet.
Arealkravet er begrunnet med tjenestens karakter: personalet må ha plass til faglig veiledning, planlegging og debrifing i forbindelse med tvangsvedtak, til dokumentasjon, og til obligatorisk praktisk opplæring i teknikker som minimerer skaderisiko ved tvangstiltak.
Tomta er regulert til offentlig eller privat tjenesteyting med formålet skole, og bruksendringen krever dispensasjon. Planavdelingen har vurdert at vilkårene for dispensasjon kan være til stede, og det søkes parallelt med byggesøknaden.
Bufetat trakk seg – boligene blir kommunale utleieboliger
En referatsak forklarer hva som skjedde med planene om barnevernsinstitusjon i Eklundveien. Etter dialog mellom Halden kommune, Bufetat, Bufdir og Statsbygg kom partene fram til et omforent grunnlag for avtale, men Bufetat besluttet senere å trekke seg fra prosjektet. Begrunnelsen var en samlet risikovurdering, der reaksjoner og motstand fra deler av nærmiljøet inngikk som ett av momentene.
Eiendommen ble opprinnelig bygget som HVPU-boliger, og Råd for personer med funksjonsnedsettelse har ønsket at den skulle brukes til den målgruppen igjen. Kommunalområde helse og mestring har holdt fast ved at bygget ikke egner seg: for få boenheter, ikke i tråd med dagens krav til universell utforming, små enheter gir mindre robuste fagmiljøer og høyere driftskostnader, og kommunens strategi peker mot større og samlokaliserte botilbud.
Boligene er nå tatt i bruk som kommunale utleieboliger, blant annet for å unngå tomgang mens kommunen vurderer den langsiktige disponeringen – salg inkludert.
I tillegg fikk utvalget referert Folkehelseundersøkelsen 2025, en statusrapport for innovasjons- og teknologisatsingen «Fremtidens Halden», og en underveismelding om boligplanen. Én sak var unntatt offentlighet, og utvalget måtte ta stilling til å lukke møtet under behandlingen av den.