Kommunen tvinger nabo til å dele avløpsledningen i Bamsrudveien
Eieren ba aldri om det. Kommunen så at det ville være samfunnsnyttig, og ga tillatelsen selv.
En eiendom i Bamsrudveien i Indre Østfold har fått lov til å koble seg på naboens private avløpsledning. Naboen som eier ledningen har klaget. Klagenemnda behandler saken 11. september.
Kommunen tok initiativet selv
Et detalj i saken skiller den fra vanlige nabotvister. Eiendommen som skal knytte seg til, hadde ikke bedt kommunen om å bruke plan- og bygningsloven § 27-3.
Men fordi eiendommen ligger i sone 2 i kommunens opprydningsplan for private avløpsanlegg, og dagens slamavskiller antas ikke å oppfylle rensekravene, må den regne med varsel om tilknytningspålegg senest innen utgangen av 2027.
Kommunen så da at det ville være samfunnsnyttig å gi en slik rett, og varslet 26. mars om mulig tillatelse. Ledningseieren motsatte seg. Kommunen ga likevel tillatelse 29. mai.
Femten meter mot 370
Vedtaket bygger særlig på avstandene. Den eksisterende ledningen ligger om lag femten meter fra boligen, og på eiendommens egen grunn. Alternative løsninger krever om lag 300 til 370 meter ny privat ledning.
Kommunen vil unngå parallelle ledninger, unødvendige inngrep og større gravearbeider.
Det er også grunnen til at tilknytningen kan skje uten ekspropriasjon: selve gravearbeidet vil eventuelt utføres på tilknytterens egen eiendom.
Terskelen loven setter
Etter § 27-3 kan kommunen tillate tilknytning til et privat anlegg. Anleggseieren kan kreve at den tilknyttede bekoster nødvendige utvidelser og endringer, stiller sikkerhet, og betaler refusjon for opprinnelige anleggsutgifter og senere oppgraderinger. Beløpene fastsettes ved skjønn, og den tilknyttede dekker skjønnskostnadene.
Fordi en påtvunget tilknytning kan ha ekspropriasjonslignende karakter, må de generelle fordelene for samfunnet «utvilsomt være større enn ulempene for anleggseieren».
Tilknytning gjør ikke den nye brukeren til sameier i anlegget.
Ledningseierens innvendinger
Klagen anfører usikker kapasitet, mulig framtidig økt avløpsbelastning fra gårdsdrift, redusert rådighet, økt ansvar og kostnadsrisiko, mulig verdiforringelse, og et varig konfliktpotensial mellom naboene.
Klageren mener kommunen bør dokumentere ledningens registreringshistorikk, viser til en muntlig opplysning om mulig kommunalt ansvar ved flere abonnenter, og mener kommunen heller bør overta ledningen.
Et siste argument er historisk: naboen avsto tidligere fra å delta da ledningene ble etablert, slik at klageren bar kostnadene alene.
Kommunens svar
Spillvannsledningen ble ved vedtak i juli 2025 fastslått å være privat, selv om den tidligere var feilregistrert som kommunal. Endringsloggen er ikke kontrollert i denne klageomgangen.
Tilgjengelig skriftlig dokumentasjon støtter ikke at tidligere Eidsberg kommune lovet å overta drift eller sikre kapasitet ved flere abonnenter. Og det er vanlig at flere private eiendommer deler private stikkledninger.
Kommunedirektøren finner at vedtaket samlet sett er mer til gagn enn ulempe, og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Saken sendes til Statsforvalteren.
Den samme eiendommen løste vannforsyningen sommeren 2025 ved å koble seg til kommunalt vann gjennom en annen nabos private stikkledning – den gangen med samtykke.
Nemnda behandler også en klage på avslag om endret tømmefrekvens for et lukket slamanlegg. Møtet holdes i formannskapssalen på Heggin i Mysen fra kvart over åtte.