Mindretallsanke i Fredrikstad: opposisjonen mener kommunen har endret omsorgstjenestene uten politisk vedtak
Ap, Pensjonistpartiet og Sp tapte 4–5 i helseutvalget, og anket saken videre. Kjernen er en ressursfordelingsmodell som kommunens egen ledergruppe har beskrevet som «et linjeskifte».
Helseutvalget i Fredrikstad møttes i formannskapssalen i rådhuset onsdag 26. august, fra klokka 17 til 19.25, med alle ni medlemmer til stede. Møtet endte med en mindretallsanke – det formelle grepet som løfter en sak videre når et mindretall mener utvalget har gått for langt i å delegere bort styringen.
Hva som er omstridt
Saken gjelder oppfølgingen av et vedtak utvalget selv gjorde 3. juni. Der het det at «dersom det skal gjennomføres større endringer av prinsipiell betydning for faglig prioritering, kvalitet eller standard på helsetjenester skal dette legges frem til behandling i utvalget».
Vidar Schei (Ap) fremmet et forslag på vegne av Arbeiderpartiet med seks punkter, som i praksis ville bundet administrasjonen tettere. Begrunnelsen åpner slik: «Administrasjonen skal administrere – politikerne skal styre.»
Det konkrete stridsspørsmålet er en ressursfordelingsmodell i tjenesteområdet Livsmestring. I begrunnelsen siteres kommunens egen ledergruppe fra 11. mars 2026, der det ble sagt «rett ut» om modellen at «innføring av ny standard innebærer i praksis et linjeskifte i hvordan kommunen definerer og leverer omsorgstjenester». Forslagsstillerne viser til at berørte brukere selv oppfatter modellen som et linjeskifte, og at ansatte i møtereferater etterlyser politisk avklaring for å kunne stå i konsekvensene.
Videre anføres det at direktøren i forrige møte garanterte brukermedvirkning i arbeidet med modellen, men at «prosessen med ressursfordelingsmodellen har gått sin gang – uten medvirkning», og at statsforvalteren etter klager fra innbyggere har uttalt at kommunen bør gi bedre innsyn.
Ap-forslaget ville blant annet gitt alle som har fått behovene kartlagt gjennom modellen rett til innsyn i kartleggingen – også der konklusjonen er at tilbudet ikke endres – med mulighet til å medvirke og få vurderingen endret.
Voteringen
Andreas Velgaard (H) fremmet på vegne av Høyre og FrP et kortere forslag i fire punkter. Ap-forslaget fikk fire stemmer fra Ap, Pensjonistpartiet og Sp, og falt mot fem stemmer fra H og FrP.
H- og FrP-forslaget ble vedtatt, men med ulikt flertall punkt for punkt. Punkt 1, om å ta saken til orientering, fikk sju mot to. Punkt 2 og 3 ble enstemmig vedtatt. Punkt 4 fikk åtte mot én.
Det vedtatte punkt 2 er tydelig: «Fredrikstad kommune skal ikke operere med minimumsstandard, men skal levere forsvarlige helsetjenester.» Kommunedirektøren skal komme tilbake med en sak som viser utviklingen i nivå og standard på tjenestene, og de bredere spørsmålene om utvalgets ansvarsområde skal behandles i forbindelse med evalueringen av delegeringsreglementet våren 2027.
Mindretallsanken ble fremmet av Ap, Pensjonistpartiet og Sp ved Vidar Schei, med hjemmel i reglementet for saksbehandling i folkevalgte organ.
Statsforvalteren om BPA
Et av punktene i Ap-forslaget handlet om brukerstyrt personlig assistanse. Statsforvalteren avklarte 25. juni at mennesker som ellers har rett på BPA, skal få tilbudet selv om de må sette administrasjonen av ordningen bort til andre.
I begrunnelsen siteres svaret: tid til å administrere BPA-organiseringen «må innvilges av kommunen i den grad det er behov for det», enten ved å innvilge ekstra tid til brukeren eller ved at kommunen gir ekstra tid eller utgiftsdekning i avtalen med tjenesteleverandøren. Kan ikke brukeren selv utføre de administrative oppgavene, må de ivaretas av kommunen eller leverandøren.
Forslagsstillerne påpekte at det ikke lå noen sak til møtet der administrasjonen bekrefter at praksis nå endres, og at det derfor trengtes et vedtak. Punktet fulgte Ap-forslaget og falt med det.
Statsforvalteren har for øvrig avvist et krav om lovlighetskontroll av BPA-konsesjonen, framsatt av Rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Avvisningen ble referert i møtet.
Fakturert 360 kroner for tannlegebesøk?
Marianne Kristiansen (Pensjonistpartiet) stilte to spørsmål. Det første gjaldt pårørende til sykehjemsbeboere som har tatt kontakt og hevder de må frakte beboerne til tannlege selv, eller betale for ledsager – 360 kroner i timen dersom pårørende ikke kunne følge.
Direktørens svar var kort: «Nei det stemmer ikke.»
Alene i taxi til legevakten
Det andre spørsmålet gjaldt transport av beboere i omsorgsboliger til legevakt, etter det Kristiansen beskrev som «en svært uheldig episode i sommer».
Svaret bekrefter at det ble meldt avvik i hjemmesykepleien og at det kom klage fra pårørende, og at direktøren for helse igangsatte en hendelsesgjennomgang. Det ble identifisert risiko- og forbedringsområder både i den konkrete hendelsen og på systemnivå – konkret gjaldt det tilgjengelig informasjon i fagsystemet, og at sjåføren skal følge pasienten helt til legevakten overtar.
Ledelsen ved legevakten har i dialog med taxisentralen opprettet et direktenummer, slik at sjåfører kan komme i kontakt med legevakten uten å trekke kølapp i ventesonen.
På spørsmålet om hjemmesykepleien fortsatt sender pasienter i omsorgsboliger alene til legevakt i taxi, var svaret: «Ja, der det vurderes som egnet tiltak.»
På spørsmålet om det er obligatorisk å varsle pårørende når en beboer må på legevakt, var svaret nei – men at helsepersonell «skal ha en grunnholdning om å kontakte pårørende ved endringer dersom ikke det motsatte er avtalt eller ikke ønsket av bruker/pasient».
Høringssvar: valgfrihet og fullfinansiering
Utvalget vedtok også kommunens høringssvar til NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen.
Fredrikstad støtter hovedretningen, men understreker lokalt ansvar og frihet til å finne lokale løsninger, og ber om statlig fullfinansiering av lovpålagte tjenester. Kommunen mener staten bør gi kommunene større frihet til å prioritere innenfor egne rammer «fremfor å pålegge stadig nye krav, normer og detaljreguleringer».
Ett tall skiller seg ut i svaret. Utvalget bak utredningen peker på 2030 som vendepunktet der det for første gang vil være flere over 65 år enn barn og unge under 20 år. For Fredrikstad er det realiteten allerede i 2026.
Kommunen legger vekt på valgfrihet, og mener den bør kunne bruke private, ideelle og andre aktører «når dette gir bedre kvalitet, større valgfrihet eller mer effektiv ressursbruk». Om forebygging skriver kommunen at tiltak må vurderes ut fra faktisk effekt, og at tiltak som ikke gir resultater bør kunne avsluttes.
Møtet inneholdt i tillegg muntlige orienteringer om driften, om pasientflyt i langtidsplasser og overliggere, og om status for ressursfordelingsmodellen. Brukerundersøkelser skal sendes ut 7. september.