Fem mot fire i Fredrikstad: to helt ulike svar på velferdskommune-utredningen
Samfunnsutvalget hadde to ferdigskrevne høringsuttalelser å velge mellom. Den ene handler om valgfrihet og mindre detaljstyring, den andre om kommuneøkonomi og et offentlig ansvar som ikke skal skyves over på pårørende.
Samfunnsutvalget i Fredrikstad møttes på rådhuset onsdag 26. august, etter en befaring til Isegran fartøyvernsenter. Fem saker sto på lista, men bare én skapte reell strid – og den avgjorde hva Fredrikstad kommune mener om framtidens velferdstjenester.
To tekster, ett flertall
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen på høring. Utredningen er levert av Innovasjons- og samskapingsutvalget 28. mai i år.
Marianne Klever Næss (H) fremmet på vegne av Høyre, Frp, Venstre og KrF den høringsuttalelsen administrasjonen hadde lagt ved saken, gjengitt i full lengde. Silje Louise Jarild Waters (SV) fremmet på vegne av SV, Ap og Bymiljølista en helt annen tekst. Forslaget fra Næss ble vedtatt med fem mot fire stemmer. Kommunedirektørens innstilling fikk formelt ingen stemmer, selv om innholdet i den vedtatte uttalelsen er identisk med det administrasjonen hadde foreslått.
Begge tekstene tar utgangspunkt i det samme utfordringsbildet, og begge støtter hovedretningen i utredningen. Der stopper likheten.
Flertallet: valgfrihet og mindre detaljstyring
Den vedtatte uttalelsen setter opp tre mål for reformarbeidet: forutsigbare tjenester, større valgfrihet og bedre bruk av fellesskapets ressurser. Den slår fast at det «ikke er bærekraftig å møte fremtidens utfordringer først og fremst gjennom økte offentlige utgifter og flere ansatte».
Fredrikstad kjenner seg igjen i utvalgets beskrivelse, men er lenger framme i utviklingen enn resten av landet: utvalget peker på 2030 som vendepunktet da det for første gang blir flere over 65 år enn barn og unge under 20 – for Fredrikstad er det realiteten allerede i 2026.
Uttalelsen understreker at det offentlige ikke trenger å produsere alle tjenester selv, og at kommunen bør kunne ta i bruk private, ideelle og andre aktører når det gir bedre kvalitet, større valgfrihet eller mer effektiv ressursbruk: «Det avgjørende bør være hva som gir best tjenester for innbyggerne – ikke hvem som leverer tjenesten.» Forebygging må vurderes ut fra faktisk effekt, og tiltak som ikke virker, bør kunne avsluttes.
Kommunen støtter at kommunene ikke tilføres nye lovpålagte oppgaver, og advarer mot at bemanningsnormer og detaljerte statlige krav binder opp stadig større deler av kommunebudsjettet. Staten bør sette overordnede mål og krav til kvalitet og rettssikkerhet, mens kommunene bestemmer hvordan tjenestene organiseres. Uttalelsen støtter et nasjonalt praksisnært program og et skaleringsfond, men vil ha tydelige krav til dokumenterte resultater og advarer mot at støtteordninger utvikler seg til nye former for detaljstyring.
Mindretallet: «en bærekraftig velferdskommune forutsetter en bærekraftig kommuneøkonomi»
Forslaget fra SV, Ap og Bymiljølista begynner med den setningen som ble tittelen på hele teksten, og bygger videre på den. Kommunene kan ikke forventes å møte økende demografiske kostnader og arbeidskraftmangel gjennom effektivisering og innovasjon alene – omstilling krever investeringer, kompetanse, tid og kapasitet.
Poenget er skarpt formulert: blir de økonomiske rammene for stramme, vil kommunene nødvendigvis prioritere lovpålagte og akutte oppgaver, og da kan «nettopp forebygging, utviklingsarbeid og tidlig innsats – som NOU-en ønsker mer av – bli skjøvet til side». Teksten peker også på at forskjeller i økonomisk kapasitet mellom kommunene kan gi ulikt tjenestetilbud for innbyggerne.
Der flertallsteksten framhever valgfrihet og private aktører, går mindretallsteksten motsatt vei. Den slår fast at samskaping ikke innebærer å overføre det offentliges ansvar til familien, frivilligheten eller den enkelte innbygger, at pårørendeinnsats skal være frivillig og la seg kombinere med arbeid, utdanning og egen helse, og at omfattende omsorgsansvar kan slå ulikt ut for kvinner og menn. Frivilligheten må få utvikle seg på egne premisser og «skal ikke bli en ubetalt reservebemanning i lovpålagte tjenester».
Teksten advarer også mot at bedre oppgavedeling utvikler seg til «en strategi for å håndtere underbemanning gjennom systematisk nedbygging av fagkompetanse», og krever hele og faste stillinger og godt partssamarbeid. Om teknologi heter det at gevinstene først og fremst bør brukes til bedre kvalitet og økt kapasitet, «og ikke automatisk tas ut som bemanningsreduksjoner». Nye samarbeidsmodeller må ikke føre til privatisering av offentlig ansvar eller uklare ansvarsforhold.
Mindretallsforslaget inneholder i tillegg to punkter som ikke har noen parallell i den vedtatte teksten. Det ene er boligpolitikk: aldersvennlige boliger og korte avstander til tjenester kan gjøre flere i stand til å bo hjemme lenger, og staten må stille virkemidler til rådighet gjennom Husbanken slik at «framtidens velferdsløsninger ikke må være avhengige av den enkeltes betalingsevne».
Det andre er en oppfordring om samordning. NOU 2026:6 bør følges opp i sammenheng med Kommunekommisjonens arbeid, Helsepersonellplan 2040 og Helsereformutvalget, siden alle berører de samme spørsmålene om arbeidskraft, oppgavefordeling og finansiering. Blir forslagene gjennomført enkeltvis, uten en samlet vurdering av konsekvensene for kommunenes økonomi og personellsituasjon, kan det etter mindretallets syn bli uheldig.
Tilfluktsrom og tilskudd
Utvalget gikk enstemmig inn for kommunens høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets forslag til ny forskrift om tilfluktssteder. Fredrikstad støtter intensjonen om å styrke beskyttelsen av sivilbefolkningen, men forutsetter at nye kommunale oppgaver følges av tydelig ansvarsdeling, nasjonalt metodeverk, statlig kvalitetssikring og nødvendig finansiering. Kommunedirektøren fikk fullmakt til å gjøre mindre språklige endringer før innsending.
Fordelingen av driftstilskudd til idrettsforeninger for 2026 og tildelingen av tilskudd til kunst- og kulturtiltak for andre halvår ble begge tatt til orientering. Saksprotokollen fra bystyrets vedtak om møteplan for 2027 ble tatt til orientering som referatsak.
Møtet åpnet med orienteringer fra direktør for samfunn og byutvikling Per-Erik Torp, etatssjef for idrett Stian Eriksrud, etatssjef for kultur Tora Camilla Klevås og kulturutvikler Åshild B. van Nuys.