Sokndal vil flytte politikken til dagtid – og regner med 400 000 i året
Dagmøter gir flere småbarnsforeldre i kommunestyret, men også krav om tapt arbeidsfortjeneste.
Kommunestyret i Sokndal har bedt om en utredning av hva som skjer om flere politiske møter legges til dagtid. Svaret er at det trolig koster mellom 300 000 og 400 000 kroner i året – og at det kan endre hvem som sitter i kommunestyret.
Regnestykket
Etter gjeldende reglement kan folkevalgte få dekket inntil 3 000 kroner per dag i tapt arbeidsfortjeneste ved møter over fire timer.
Med 21 representanter og seks kommunestyremøter i året, pluss seks møter hver i Levekår og i landbruks-, miljø- og teknikkutvalget med sju representanter, blir maksimal kostnad rundt 630 000 kroner – dersom alle krever full kompensasjon.
Et mer realistisk anslag, basert på at omtrent halvparten fremmer krav, er 300 000 til 400 000 kroner i merkostnad per år.
Til sammenligning utgjør dagens møtegodtgjørelse rundt 1 695 kroner per person per møte, samlet om lag 356 000 kroner i året for de samme tre organene. Tapt arbeidsfortjeneste kommer i tillegg.
Kommunedirektøren legger til grunn at merkostnaden er reell, fordi kveldsmøter i liten grad utløser slike krav.
Møtetidspunktet avgjør hvem som stiller
Argumentet for endringen er forskningsbasert. Kommuner med dagmøter har en større andel folkevalgte med barn under tolv år, og bedre tilrettelegging for personer med omsorgsansvar.
Kveldsmøter kan gjøre det vanskeligere å kombinere politiske verv med arbeid og familieansvar, og påvirker dermed både hvem som deltar og mangfoldet i kommunestyrene.
Saksbehandleren peker på fire grupper som særlig kan tjene på dagmøter: småbarnsforeldre, kvinner, unge og studenter, og personer med stort frivillig engasjement.
Og hvem som ikke kan
Ulempene rammer andre grupper. For ansatte i stillinger med liten fleksibilitet, og for selvstendig næringsdrivende, kan dagtid være vanskeligere enn kveld. Flere dagmøter kan også belaste arbeidsgivere som må gi fri til ansatte med politiske verv.
Kommunedirektøren foreslår at ordningen innføres fra 1. januar 2027 og evalueres etter ett år, med en evaluering som belyser konsekvenser for økonomi, deltakelse, rekruttering og representasjon.
Saken går fra landbruksutvalget videre til Levekår, ungdomsrådet, formannskapet og kommunestyret.
Ti saker på ett møte
Utvalget behandlet også tilknytningsplikt til vann- og avløpsnettet, kartlegging av tilfluktsrom, og revidering av delegasjonsreglementet etter lovendringene fra 1. juli 2026.
På lista sto videre en klage på vedtak om garasje i Logsveien, endring av lokal forskrift om jakt etter rådyr, elg og hjort samt jakt og fangst av bever, og en søknad om å dele driftsenheten 89/4, 87/1 og 86/1 slik at 89/4 blir selvstendig.
Møtet starter klokka seks om kvelden. Innkallingen er signert utvalgsleder Kjell Ivar Nesvåg på Hauge i Dalane 21. august.