Er trening i fjøset gårdsnæring? Vindafjord sier nei
Løftefjosen skulle drive funksjonell trening for bønder. Statsforvalteren mente det ikke er knyttet nok til gårdsdriften.
En gård i Vats søkte om å bruksendre deler av driftsbygningen til organisert trenings- og aktivitetsvirksomhet, kalt Løftefjosen. Vindafjord avslo, klagen kom, og utvalet for drift, utvikling og kultur behandler den 31. august.
Hva virksomheten er
Aktivitetene er inspirert av tradisjonelt gårdsarbeid, og retter seg blant annet mot bønder og folk som vil drive funksjonell trening. Det skal foregå i små, forhåndsbestilte grupper på inntil ti personer, uten drop-in, og uten samme omfang eller driftsform som et ordinært treningssenter.
Det er fortsatt aktiv storfe- og grovfôrproduksjon på eiendommen. Virksomheten er planlagt i en eksisterende driftsbygning fra 2018, uten nybygg eller omdisponering av dyrka jord.
En del av bygningen er tidligere godkjent til gårdsbutikk, og det er ikke planlagt faste fysiske skiller mellom butikk- og treningsarealet – tiltakshaveren vil bruke lokalet fleksibelt.
Ved tilsyn framsto lokalet i hovedsak som tilrettelagt for treningsaktivitet. Tiltakshaveren har forklart det med at innredningen av gårdsbutikken ikke var ferdig på tilsynstidspunktet.
Statsforvalteren ble spurt først
Kommunen sendte søknaden til Statsforvalteren i Rogaland for en faglig vurdering av om tiltaket kunne regnes som gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.
Svaret kom 19. mars: på grunnlag av de oversendte opplysningene framsto tiltaket som en treningsvirksomhet som ikke var tilstrekkelig knyttet til landbruksproduksjonen eller til gårdens ressursgrunnlag. Treningsvirksomhet bør primært lokaliseres i områder avsatt til nærings- eller idrettsformål.
Kommunen konkluderte da med at tiltaket faller utenfor LNF-formålet, og behandlet søknaden som en dispensasjonssak. Den ble avslått 13. mai.
Klagerens hovedargument
Klagen har to ledd. Prinsipalt hevdes det at tiltaket er gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, og derfor kan drives innenfor LNF-formålet uten dispensasjon. Subsidiært at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er oppfylt.
Første klagepunkt gjelder karakteriseringen: kommunen og Statsforvalteren har feilaktig omtalt Løftefjosen som et treningssenter og som publikumsintensiv næringsvirksomhet. Virksomheten må vurderes ut fra det faktiske innholdet, ikke ut fra hva aktiviteten kalles.
Klageren viser til at virksomheten bygger på den eksisterende driftsbygningen og på egen kompetanse innen trening og skadeforebygging knyttet til gårdsarbeid – og at dette er en del av gårdens ressursgrunnlag.
Kriteriene saken avgjøres etter
Plan- og bygningsloven åpner i LNF-områder for gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Av forarbeidene framgår det at slik virksomhet skal være et tillegg og supplement til igangværende landbruksdrift, og at landbruksdriften skal være hovedvirksomheten.
Den statlige veilederen «Garden som ressurs» fra 2017 – som erstattet den tidligere veilederen om «Landbruk Pluss» – lister opp hva som skal vektlegges: virksomhetens art og tilknytning til landbruksdriften, hvilke ressurser på gården den bygger på, omfang og volum, virkninger for landbruksdriften, trafikk og naboforhold, om den kan innpasses i eksisterende bygninger, og om den framstår som et supplement eller som selvstendig næring.
Saksframlegget presiserer at et tiltak som faller utenfor LNF-formålet ikke dermed er forbudt – det må avklares gjennom planendring, reguleringsplan eller dispensasjon.
Kommunen kan ikke se at klagen bringer nye opplysninger eller rettslige argumenter, og innstiller på at vedtaket opprettholdes og sendes til Statsforvalteren for endelig klagebehandling.
Det holdes befaring i Nedre Vats en halvtime før møtet. Utvalet behandler også en klage på rammeløyve og dispensasjon fra maksimal gesimshøyde for enebolig med garasje.